Budsjettet i et valgår

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringens budsjettkonferanse på Jevnaker markerer bare indirekte starten på regjeringspartienes valgkamp. Indirekte fordi budsjettkonferansen har tradisjon for å være et internt slagsmål mellom statsråder om budsjettmidler til sine respektive områder. Likevel er konferansen egnet til valgkamp fordi mediene møter statsminister og finansminister som hever seg over krangelen rundt de forskjellige kapitler og i stedet smiler fornøyd over tingenes tilstand. Budsjettkonferansen gir dem anledning til å skryte av det de mener å ha oppnådd.

Konferansens bakteppe er at norsk økonomi er god og horisonten relativt lys. Regjeringen kan vise til resultater av sin økonomiske politikk som gir høy score på internasjonale statistikker. De fleste enkeltindivider vil også kunne applaudere hvis de er seg bevisst at de har mer å rutte med enn noensinne. Prisstigningen er lav, rentenivået er lavt, skattene er overkommelige og lønnstakernes kjøpekraft øker jevnt og trutt.

-  Det er bare den etterlengtede politiske gevinst for resultatene som uteblir for regjeringspartiene. Det kan skyldes den økende avstanden mellom veksten i privat forbruk og kommunenes vedvarende stramme økonomi. Riktignok viser statsminister Kjell Magne Bondevik og finansminister Per-Kristian Foss til at det har vært solid vekst i kommuneøkonomien i regjeringsperioden som går mot slutten, og de lover fortsatt vekst. Men veksten i kommuneøkonomien står ikke i forhold til veksten i oppgaver. Derfor må kommuner skjære i skoletilbud og i omsorgstjenester.

Motsetningen mellom privat og offentlig økonomi vil prege den politiske debatten i månedene fram mot valget. Regjeringspartiene mener skattelettelser er forenlig med god velferdspolitikk. Opposisjonen er sterkt uenig i det. Den mener milliarder brukt til skattelette er milliarder tapt for gode, offentlige fellesskapsløsninger.

Men det er regjeringen som sitter med budsjettplanene. Og det vil alltid være en fordel i et valgår. Da kan regjeringen i generelle vendinger love skattelettelser om våren, og lekke godbiter fra budsjettet om høsten. Det er det siste vi pleier å kalle valgflesk.