Bumerang-dømt» får vitne i Høyesterett

Oslo (NTB-Wenche Schjønberg): På slutten av 1980-tallet ble han dømt for å ha sagt at Bergens-politiet hadde banket ham opp. Nå får han vitne i landets øverste domstol - Høyesterett - som i disse dager avgjør om de såkalte bumerangsakene skal få ny behandling i rettssystemet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til sammen er det satt fram krav om gjenopptakelse av sakene til sju av de 15 som ble dømt for å ha avgitt falsk forklaring i kjølvannet av politivoldanklagene mot Bergen politikammer - de såkalte bumerangsakene.

Disse sju ble i Gulating lagmannsrett på slutten av 1980-tallet dømt til fengsel i mellom seks og ti måneder.

- Sviktende grunnlag

Ifølge forsvarerne, høyestrettsadvokatene Ole Jacob Bae og Cato Schiøtz, ble det imidlertid ikke bevist at forklaringen var falsk da de sju ble dømt i lagmannsretten.

- De sju ble dømt på påstandene fra politiet. Det ble ikke lagt fram klare objektive bevis for falsk forklaring, i retten. Det forelå heller ingen tilståelse, sier Schiøtz til NTB.

Dette får den ene av de dømte sjansen til å forklare seg om, når han skal føres som vitne for Høyesterett fredag morgen. Dermed avviker Høyesterett fra sin vanlige praksis ved å la en straffedømt slippe til orde i forbindelse med en gjenopptakelsesbegjæring. Til vanlig er landets øverste domstol juristenes arena, der forsvarsadvokatene og påtalemyndigheten møtes til dyst framfor landets høyesterettsdommere.

- Unikt

- Det er helt unikt i norsk rettspraksis at Høyesterett tillater dette, sier Schiøtz til NTB.

Et flertall på to dommere i Gulating lagmannsrett avviste tidligere i år kravet om gjenopptakelse, mot lagdommer Nils Skaars stemme. Høyesterett vil trolig ikke ta stilling til kravet før etter nyttår. Men hvis forsvarerne får medhold i begjæringen om gjenopptakelse, er det opp til påtalemyndigheten å avgjøre om de vil opprettholde tiltalen mot de sju i ny rettsbehandling, eller legge ned påstand om frifinnelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilhørerbenk

Jusprofessor Anders Bratholm følger Høyesteretts behandling av gjenopptakelsesbegjæringen, fra tilhørerbenk. Sammen med voldsforskerne Gunnar Nordhus og Edvard Vogt la han på 1980-tallet grunnlaget for det som senere ble bumerangsakene da han i 1981 og 1986 sammen med Nordhus og Vogt publiserte rapporter om politivold i Bergen.

Rapportene førte til at Riksadvokaten beordret etterforskning av Bergen politikammer. Denne etterforskningen ble ledet av daværende statsadvokat Erling O. Lyngtveit, og førte til «full frifinnelse» av bergenspolitiet. I samme åndedrag foreslo også Lyngtveit at det skulle settes i gang etterforskning av flere av personene som hadde kommet med beskyldningene mot politiet. Dermed ble de såkalte bumerangsakene opprettet.

- Strid med rettsfølelsen

I Høyesterett tirsdag prosederte forsvarer Cato Schiøtz på at denne frifinnelsen av bergenspolitiet er i strid med den alminnelige rettsfølelsen.

- Dette er våre fremste uavhengige forskere enige om, sa Schiøtz, som viste til strafferettseksperter som jusprofessorene Ståle Eskeland og Johs Andenæs.

Nestor i norsk strafferettspleie, jusprofessor Johs. Andenæs, skrev blant annet i en 50 siders artikkel i tidsskriftet Lov og Rett, etter at Lyngtveits etterforskningsgruppe hadde «frikjent» politiet, at «Det ser ut til at man må regne med som det vanlige at en politimann heller gir falsk forklaring enn å vitne mot en kollega».

Denne misforståtte korpslojaliteten, har ifølge forsvarsadvokatene hatt betydning for at ingen av de avhørte politimennene erkjente at det hadde forekommet tilfeller av voldsbruk ved politikammeret.