- Burde fått 25 års fengsel

Stemmen til lekdommer Tore Wollum gjorde utslaget da Lars Grønnerød og Kristin Kirkemo Haukeland ble dømt til 18 og 16 års fengsel, i stedet for 14 og 12. I dag sier Wollum til Dagbladet: - Jeg mener Lars og Kristin burde vært dømt enda strengere, og at Per og Veronica hadde fortjent 25 års fengsel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter en tenkepause på to døgn etter at dommen falt i Hamar tinghus, er Tore Wollum villig til å dele noen av sine tanker og erfaringer fra maratonrettssaken med Dagbladet.

Den 53 år gamle forsikringsrådgiveren i KLP Skadeforsikring har sittet i juryen siden Eidsivating lagmannsrett startet behandlingen av trippeldrapet midt i januar.

Etter å ha vært med på å finne samtlige fire tiltalte skyldig i medvirkning til overlagt drap, ble Wollum trukket ut til også å utmåle straffen. Han var én av fire jurymedlemmer som delte oppgaven med sakens tre fagdommere.

Straffutmåling

Nittedal-mannen føler ikke at han satt på vippen og ble utslagsgivende da straffene ble utmålt - selv om han sammen med fagdommerne utgjorde flertallet på fire mot tre. Han sier det ble diskutert flere straffealternativer, men vil ikke kommentere hvilke.

Men Wollum legger ikke skjul på at han personlig mener straffen for Lars og Kristin kunne vært ytterligere skjerpet.

- Sakens alvor er så stort, og jeg mener at både Kristin og Lars hadde tid og anledning til å veie for og imot, og hadde muligheten til å forhindre at trippeldrapet fant sted. Jeg fant forsettet så stort at jeg ikke kunne slutte meg til mindretallet.

Lars og Kristins handlinger kvalifiserer etter min mening til flere enn de 16 og 18 åra de ble dømt til. Samtidig skal begge honoreres for vilje til å samarbeide med politiet. Dersom det hadde vært mulig å gå ut over strafferammen, ville jeg gått inn for å dømme Per og Veronica til 25 års fengsel - og skjerpet straffen noe for Kristin og Lars.

Skyldige eller ikke?

Tore Wollum har lang erfaring som jurymedlem. Siden han ble valgt ut til denne borgerplikten av kommunestyret i 1980, har han medvirket i om lag 15 rettssaker.

Han forteller at det å måle ut straff var en mindre tyngende prosess i forhold til det å komme fram til selve kjennelsen: skyldig, eller ikke skyldig.

De ti lekfolkene i juryen var samlet i nærmere halvannet døgn før de kom ut i rettssalen på Åråsen og kjente alle fire skyldig i henhold til trippeldrapstiltalen. Det ble mange lange timer preget av undertrykt dramatikk.

Helt åpent

- Den første kvelden holdt vi på til klokka 22.30 før vi ga oss. Alt var helt åpent - jeg skjønte faktisk ikke hvor det bar før utpå formiddagen neste dag, som var torsdag, forteller Wollum.

- Hvorfor?

- Fordi informasjonsmengden var så enorm, fordi vi kjørte en prosess som var svært åpen - og fordi vi følte ansvaret så tyngende.

Wollum forteller at han oppfattet lagmannens rettsbelæring som svært åpen:

- Det bidro til at vi i juryen også kjørte en svært åpen prosess. Absolutt alle deltok aktivt og fikk tømt seg og gitt uttrykk for hva de mente. Vi tok imot informasjon og ga vekk informasjon. Vi følte alle et stort ansvar for hverandre i denne tunge prosessen.

Ikke udramatisk

Wollum føler at absolutt alle synspunkter kom fram før juryen gikk på avstemning denne torsdagen.

Skjebnen til Per, Veronica, Kristin og Lars ble avgjort ved at hvert enkelt jurymedlem svarte «ja» eller «nei» på hvert av tiltalespørsmålene.

- Vi ble spurt i den rekkefølgen vi alltid satt i rettssalen. Fra nederst til venstre, til øverst til høyre, med unntak av juryens formann. Han avga stemme sist, forteller Wollum. Selv stemte han som nummer fire.

Den åpne juryprosessen forløp ikke udramatisk:

- Vi holdt flere prøveavstemninger før vi gikk på reell votering. Jeg kan si såpass mye som at det var avvik fra de første prøveavstemningene til den endelige avstemningen.

- På hvilke punkter?

- Det blir feil av meg å kommentere.

- Var det noen i juryen som stemte «nei»?

- Det kan jeg ikke kommentere. - Hvilke forhold og detaljer brukte dere mest tid på å debattere?

- Det kan jeg heller ikke kommentere, sier Tore Wollum, som i morgen er tilbake i hverdagen som reisende forsikringsrådgiver med opp imot 100 reisedøgn i året. Da befinner han seg i Harstad og på Bjarkøy for å selge nye forsikringsavtaler til store offentlige institusjoner.

TORE WOLLUM mener straffen for Lars og Kristin kunne vært ytterligere skjerpet.