BUSH OG GORBATSJOV: USA-ekspert Svein Melby mener også Bush hadde fortjent en fredspris for arbeidet med avviklingen av Sovjetunionen. Foto: AFP Photo / NTB Scanpix
BUSH OG GORBATSJOV: USA-ekspert Svein Melby mener også Bush hadde fortjent en fredspris for arbeidet med avviklingen av Sovjetunionen. Foto: AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

George H.W. Bush (94) er død:

- Burde ha fått Fredsprisen

George H.W. Bush vil først og fremst huskes som en fremragende utenrikspolitiker, mener USA-ekspert Svein Melby.

USAs 41. president, George H.W. Bush, er død 94 år gammel.

Det bekreftet hans sønn, George W. Bush, USAs 43. president, i en uttalelse tidlig lørdag morgen.

Bush var visepresident fra 1981 til 1989, og president fra 1989 til 1993.

Selv om han bare fikk én periode som president, mener Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, at Bush aldri fikk den anerkjennelsen han fortjente.

- Burde fått Fredsprisen

Melby er ekspert på amerikansk forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk og forholdet mellom USA og Europa.

Han mener Bushs innsats mot slutten av den kalde krigen burde ha blitt belønnet med Nobels fredspris.

- Man vil huske Bush først og fremst som en utenrikspolitiker, og spesielt for innsatsen for å gjenforene Tyskland og avviklingen av det sovjetiske imperiet - uten at det ble avfyrt et skudd. Det er unikt, sier Melby.

Han kaller det hele for «uhyre stor diplomatisk prestasjon», som han mener det er lett å glemme.

- Dette står igjen som det fremste han gjorde. For det mener jeg at han burde ha fått Fredsprisen sammen med Mikhail Gorbatsjov (Sovjetunionens siste leder, journ.anm.). Uten Bush og hans stab tror jeg ikke denne monumentale hendelsen i europeisk historie kunne ha foregått på en så fredfull måte som den gjorde, sier Melby.

På hjemmebane vil han kanskje huskes best for USA-ledede militære koalisjon som intervenerte i Kuwait under den første golfkrigen.

«Desert Storm»

Etter at Irak invaderte sin nabo i sør i 1990, satte USA, med H.W. Bush i spissen, sammen en koalisjon med allierte som skulle drive irakerne tilbake over sine egne grenser.

17. januar 1991 begynte koalisjonen sine luftangrep. Fire uker seinere begynte bakkestyrkene sin offensiv. 28. februar var Kuwait frigjort, og Irak aksepterte en våpenhvile 6. april.

I ettertid har operasjonen, kjent som «Desert Storm», blitt ansett for å være en militær suksess. Men H.W. Bush fikk den gang kritikk for å ikke drive irakerne tilbake helt til Bagdad.

BESØKTE TROPPENE: Presidentparet George og Barbara Bush besøkte amerikanske tropper i Saudi-Arabia under forberedelsene til operasjon «Desert Storm» i slutten av 1990. Foto: Reuters / NTB Scanpix
BESØKTE TROPPENE: Presidentparet George og Barbara Bush besøkte amerikanske tropper i Saudi-Arabia under forberedelsene til operasjon «Desert Storm» i slutten av 1990. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Han fikk kritikk for å ikke styrte Saddam Hussein, men Bush gjorde bare det de hadde som et definert mål: få Irak ut av Kuwait. Og hva konsekvensene skulle bli internt i Irak ved å gå inn og fjerne Hussein, har vi fått se i ettertid, sier Melby.

- En motsats

Videre beskriver Melby H.W. Bush som en representant for en generasjon med republikanske politikere som er ganske langt unna sine nåværende kolleger ideologisk.

- Bush var på mange måter den ytterste motsats til USAs nåværende president i stil og væremåte. Han førte videre en tradisjon for å se på presidentembetet med største verdighet. Ingen president kunne gå rundt og tro de var bedre enn andre, men embetet skulle man ha full respekt for. Og han var en president med lav profil, og var kjent for ikke å ha ville ha spesielt mye mediedekning.

USA-eksperten beskriver ham videre som en «ydmyk» og «kompromissvillig» politiker.

Det skulle få innenrikspolitiske konsekvenser.

For under presidentvalgkampen i 1988, etter å ha blitt kronet til republikanernes presidentkandidat, kom han med et etter hvert berømt sitat som skulle hjemsøke ham politisk.

«Les leppene mine. Ingen nye skatter.»

INGEN NYE SKATTER: Bush måtte gå tilbake på valgløftet sitt, for å komme til et kompromiss. Det heftet ved ham. Foto: Reuters / NTB Scanpix
INGEN NYE SKATTER: Bush måtte gå tilbake på valgløftet sitt, for å komme til et kompromiss. Det heftet ved ham. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Men etter en periode med noe økonomiske vanskeligheter, gikk han med på et budsjettkompromiss med demokratene som betød økte skatter. Han tenkte først og fremst på landets ve og vel. Partiet kom i andre rekke. For det fikk han store problemer innad i partiet.