TIDLIGERE FANGE: De militære er forvirret og usikre på framtida, sier den tidligere politiske fangen i Burma, Khin Zaw Win Foto: Jacques Hvistendahl
TIDLIGERE FANGE: De militære er forvirret og usikre på framtida, sier den tidligere politiske fangen i Burma, Khin Zaw Win Foto: Jacques HvistendahlVis mer

- Burma må gå sakte til demokratiet

Demonstrasjonene mot strømkutt i flere byer i Burma og politiets anstendige oppførsel er gledelige tegn, sier den tidligere politiske fangen, Khin Zaw Win, men han ser også mange farer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

YANGON (Dagbladet): - Folk går framover, men varsomt. Før ville jeg ha sett meg godt omkring før jeg satte meg ned for å snakke med deg. Nå bryr jeg meg ikke, jeg har opplevd for mye. Men gamle vaner er vonde å vende. Mange er ennå redde og usikre. Men journalistene her gjør nå en god jobb. De våger å dekke alt som skjer. Det er helt nytt, sier Khin Zaw Win til Dagbladet ved et kafé-bord i Yangon.

I dag kommer opposisjonslederen Aung San Suu Kyi til Norge.

  Khin Zaw Win kom hjem til Burma fra utlandet og opplevde opprøret i 1988, som på blodig vis ble slått ned av militær-diktaturet. Han ble arrestert I 1994 og dømt til 15 års fengsel. I 2005, etter ellve år med mange lidelser for seg og familien, ble han løslatt. Men han ser seg ikke tilbake.

- Vet ikke. Kanskje jeg bør skrive om det en dag. Noen oppfordrer meg til å gjøre det, sier han.

Ulovlige demonstrasjoner
I dag er akademikeren mest opptatt av å bygge opp det svake sivile samfunnet, han driver det som kalles kapasitetsbygging blant frivillige organisasjoner.

- 20. mai begynte demonstrasjonene i Mandalay mot de stadige strømkuttene. De var ulovlige, men det kom ikke til vold eller massearrestasjoner. Politiet oppførte seg anstendig. Før hadde vi væpnede soldater i byene, nå har vi bare væpnede politifolk.  Det er lovende. Jeg skulle ønske dette hadde skjedd i 2007, da munkene ble banket opp, sier Khin Zaw Win

Solgt til utlandet
- Landet vårt er rikt på naturgass, men det tidligere militær-regimet solgte den til utenlandet uten å tenke på folket. Nå må regjeringa, som skal representere folket, gjøre noe for å endre disse urettferdige avtalene så folket kan få nok strøm, uttalte demokstranten Ko Htin Kyaw til burnmesiske journalister i hovedstaden Yangon.

Og det krydde av burmesiske journalister, og nysgjerrige tilskuere, rundt demonstrantene. I Mandalay tok politiet noen av demonstrantene til side, spurte hvem som sto bak dette og hva formålet var. Ingen står bak oss, og vi er bare lei av å ikke få strøm, hadde de svart.

- Journalistene tar sitt ansvar. I dette landet har vi bare fått pålitelige nyheter fra utlandet, fra BBC Radio og fra Burmas Demokratiske stemme, som sender fra Norge, sier Khin Zaw Win.

De militære
- Kan de militære gripe inn igjen og stanse reformene?

- Jeg tror ikke øverstkommanderende, forsvarssjefen, har makt til å styrte presidenten. Han tør ikke. Det koster for mye. I fjor var det mye snakk om dette. Men ting har endret seg mye.

- Har dette kommet til et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake?

- Jeg tror i alle fall en sånn milepæl kommer snart. Jeg tror ikke reformene kan slås tilbake. Reformene er ugjendrivelige. Betyr det at reformene vil gå raskt? Nei. Det vil gå sakte. Og vi trenger hjelp fra mange hold, også fra utlandet. President Thein Sein har, tror jeg, støtte fra sine statsråder. Men presidenten har ennå ikke fått full støtte fra de militære. De militære er nok forvirret og usikre på framtida, sier Khin Zaw Win.

«Lynkurs»
- Du sier også at det gjenstår mange «flekker» på samfunnet, det gjenstår mange vansker og utfordringer i denne overgangen. Hva tenker du på?

- Reformene skaper nye utfordringer. Se på «Den Arabiske Våren»! Den skapte masse oppstyr som ennå ikke har lagt seg. Det var et opprør nedenfra. Her kommer reformene ovenfra, men det trengs deltakelse nedenfra, og dette samfunnet er ikke godt forberedt etter så mange tiår med autoritært styre. De politiske partiene er svake, dårlig organiserte, uerfarne og han mange indre vansker å overkomme. De er ikke forberedt på å styre et land og drive hverdagspolitikk. Hele samfunnet må ta et «lynkurs» i demokrati. Vi trenger tid, Burma må gå sakte til demokratiet, sier han.

- Alle ser nå fram til valget i 2015. Er da landet endelig et demokrati?

- Mye, mye, på godt og ondt, kan skje i politikk på tre år. Nå ser vi en viss, naturlig, helte-dyrkelse i inn- og utland. Mange i utlandet støtter Nasjonal Liga for Demokrati (NLD) og Aung San Suu Kyi. Hvis NLD vinner valget i 2015 vil det være godt. Men det kan bli et for sterkt parti og korrumperes. Det kan gå ut over det politiske mangfoldet og de mindre, etniske partiene, som må få sin plass. Og jeg tror ikke NLD er forberedt på å drive hverdagspolitikk, som er det som kan gjøre fattigfolks hverdag bedre, sier han.

Borgerkrig
- Når du snakker om «flekker», snakker du mest om de mange etniske mindretallene, ikke sant?

- Ja, men ikke bare. I delstaten Kachin er det ennå ikke våpenhvile, mens ti andre etniske mindretall har inngått en avtale. Til sammen har vi trolig verdens lengst pågående borgerkrig, drøyt 60 år. Mindretallenes rettigheter har aldri blitt avklart. De må få sjølstyre og rettigheter i et demokrati. Så har vi eiendomsretten til jorda. Fattige bønder kan med reformene miste jorda til store selskaper fra ut- og innland, deriblant kinesiske, som er veldig pågående. Vi trenger utenlandske investeringer, men de må reguleres om ikke vi skal miste våre store naturrikdommer. Nå er kineserne skuffet over å ha mistet et kraftverk som skulle forsyne dem. Det mest skremmende er hvis det blir en kamp mellom USA og Kina om våre rikdommer, sier han.

Alt dette forsøker Khin Zaw Win å forberede burmeserne på.