Bursdag på RIMI

I morgen fyller Stein Erik Hagen 50 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET STUNDER til 50-årsfest på Røssholmen, ytterst i skjærene innenfor Jomfruland. Her skal kremen av den norske kapitalismen og kjendisverden treffes på Stein Erik Hagens og Mille-Marie Treschows nye, stilsikre og arkitektonisk velproporsjonerte hytte for å feire verten når han i morgen passerer halvveis i livet. Det store spørsmålet er om Bruce Springsteen kommer som gave fra Mille Marie. Selv sier Hagen seg fornøyd med Wenche Foss. Men en som er blitt så rik som ham, kan selvsagt også kjøpe en verdensstjerne.

STEIN ERIK HAGEN er en kilde til undring, beundring og forundring. Hans talent som kjøpmann i en ny tid er uomtvistelig. Han rasjonaliserte dagligvarehandelen gjennom en omdreining av teknologiskruen i 1970 og 80-åra. Han fjernet mest mulig av omkostningene ved hjelp av logistikk. Ved å sette bort lageret til store containere på sjø og vei og flytte lagerbetjentene fram til kasseapparatet der de smilende har lært seg å si «hei», har han klemt milliarder ut av marginene.

SEINERE har Hagen solgt RIMI ut av sine egne hender, men også ut av Norge. Til gjengjeld sitter han igjen med en milliardformue. Dette er klassisk kapitalisme. Hagen er en selfmade man innenfor noe han selv behersket, og da han syntes moroa var gått ut av den begrensede utfordring det er å selge andres varer, solgte han til god pris hele greia. Men hva har han gjort for å komme videre? Hva har han skapt for pengene? Har han vist noe som gjør ham troverdig i det norske samfunn med noe som peker ut over egen flinkhet? Har han flyttet sitt talent over på andre samfunnsområder og gitt Norge ytterligere vekst og framgang? Har han to i seg til å bli en norsk Wallenberg?

SLIK HAGEN avbildes er han en mann som er blitt rik, plantet i et lite norsk miljø av rikinger som liker å dekorere seg selv. De synliggjør gjerne sin rikdom, men taler kritisk i Vålerenga kirke om rikdommens farer. De snakker varmt om betydningen av nasjonalt eierskap, men selger glatt sine virksomheter ut av landet. De blir forbundet med konge og statsminister. Men formulerer de tanker som det er verdt å høre på? Representerer de en troverdig etisk og moralsk standard som gjør deres røst verd å lytte til?

JEG VET LITE om hva Stein Erik Hagen mener om de store ting. Det jeg ser er at det er blitt nokså tomt etter det store RIMI-prosjektet. Ingen har spurt om han ville bli president i NHO. På det politiske feltet rekker han ikke ut over det trivielle. Han har ikke vist dimensjon som en norsk Warren Buffett eller Bill Gates som griper inn i verdens nød med sine milliarder. Selv i Norge har vi jo kapitalister som greier å finne på nye ting uopphørlig, og som viser at de vil opp og fram også utenfor de elementære finansielle miljøene, og som taler til nasjonen. Noen formulerer dype tanker i dagspresse og på seminarer. Hos Hagen er det som står igjen substansløs synlighet.

STEIN ERIK HAGEN har satt pengene sine i Orkla. Men han har ikke signalisert ideer om omstruktureringer ut over salget av Orkla Media, som har vært uryddig og som nå åpenbart står i fare for å bli en fiasko. Og om det lykkes, fører det ikke til noe annet enn mer penger i kassa, også hos ham. Slik sett var og er Stein Erik Hagen RIMI-Hagen. Det var kanskje bare på det området han var genial. Så er han vel da fornøyd med sine hoffdesignere som syr hans underlige Alpe-inspirerte fritidsjakker. Spørsmålet er om han dermed også forveksler de keiserlige uniformer med makt. For makta har jo alltid gitt seg selv sine attributter: I vår tid går man tilbake til den viktorianske overklassestil med slott, klassiske søyler, hovmestre og livrékledd tjenerskap. Hagen har giftet seg til et slott og menger seg med det som fins av norsk lavadel. Men ofte viser det seg at pengene er nøkkel til klesskapet med keiserens nye klær. Og i slottets korridorer kan det nok være heller kjølig. Vi er jo ikke vant til adel her i landet, og har ingen naturlig respekt for den slags. Slik sett kan han være fanget i et gullbur som det er vanskelig å omsette på politikkens og samfunnsinnflytelsens marked.

MEN I MORGEN vil pressebåtene være mange utenfor Røssholmen. Det passer nok bursdagsbarnet godt. I motsetning til vennen Christen Sveaas, som dro til St. Petersburg før han lekket til pressen hvor han var, ligger Stein Erik Hagen midt i leia. For selv om rikingene sier de vil være usynlige, så har de mange ulike triks for å skape oppmerksomhet om det de egentlig ikke ønsker å skjule.