Bursdag ved bålet

Den mest hverdagslige medierevolusjonen feirer 10-årsdag med Dagbladet alltid foran. For nettet har forandret mye av dagen din.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR DAGBLADET.NO i dag markerer seg selv som Norges eldste nettavis, er det en bursdag som det passer å feire som glade 10-åringer flest, med pølser, boller og brus. Nettet er kommet så nær hverdagen din, at bruken har glidd inn i dagsrytmen på et vis du nesten ikke merker.

Men vi som sitter rett under de digitale tavlene i nettredaksjonen, som viser hvordan mer enn en halv million nordmenn bruker Dagbladet.no hver dag, kan fra sekund til sekund se hvordan nettet speiler dagliglivet ditt.

På tavla ser vi at du klikker deg inn fra sjutida om morgenen for å få et nyhetsoverblikk som er mer våkent enn avisa fra postkassa, at pausene på jobben blir lengre hver gang vi overfører sporten direkte, at du drømmer deg vekk i underholdningsstoffet eller sjekker et reisetilbud mot slutten av arbeidsdagen, og at du har forlatt TV-stolen for heller å bruke kvelden på spill før du finner andre nettbrukere i Blink for å prate utover natta.

ALLE DISSE tette forbindelsene mellom våre hverdagsbehov og nett gjør at dette er mediekanalen som nå flommer over. Lesere, annonsører og økonomi vokser så fort at selv gårsdagens mest optimistiske prognose sjelden blir dagens svar. For å sitere livsmottoet til en av nettbransjens mer tvilsomme pionerer, sagt på et like tvilsomt engelsk:

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Underpromise and overdeliver.

Denne pioneren var blant de mange som forsvant i den aller løseste lufta da den første dot.com-bobla sprakk for fire år siden. Nå er mulighetene i nettbruken så omfattende at det også er vanskelig å love for lite.

For i tillegg til den raskeste nyhetsoppdateringen og muligheten til selv å hente kunnskap rett fra all verdens kilder, har nettet gjort leseren til en aktiv deltaker i nyhetsstrømmen.

Kan leseren rette eller utvide en reportasje, får journalistene kjapt beskjed via e-post, på mange hendelsesnyheter er det leserne som rapporterer direkte fra stedet, og de bruker mobilkameraet for å formidle opplevelsen, mens det i nettsamfunnet Blink foreløpig er 200 000 medlemmer som har dannet 40 000 ulike diskusjonsgrupper.

«Foreløpig» er et nødvendig ord for å fatte veksten i nettbruken. For hver eneste dag øker medlemsmassen på Blink på Dagbladet.no med over 1000 nye medlemmer.

TIL SAMMEN gir denne nye mediebruken en deltakelse i redaksjonen som kommer til å forandre kunnskapsformidlingen totalt. Leserne blir ikke lenger fortalt. Nå forteller de selv, og bruker avisa som et felles leirbål der stadig flere samles til den store fortellingen.

Totalt sett gir dette avisa et langt større kontaktnett og helt nye muligheter til å nå folk. Rett før bursdagsfeiringen fikk Dagbladet på nett og papir for første gang over 1 million daglige lesere. Aldri har avisa vår nådd så langt ut i det norske samfunnet.

SELVSAGT KOMMER den eksplosive nettveksten til å endre papiravisa. Den første virkningen er at de vanlige hendelsesnyhetene får mindre plass, og at stoffet mer og mer blir døgnaktuelle sammenstillinger av de løpende nyhetene fra nettet. På den måten blir Dagbladet.no og Dagbladet på papir to ulike nyhetskanaler med ganske forskjellig stoff.

På den måten fortsetter papiravisa som følgesvenn i kantina, på toget eller trikken og i sofaen etter middagen som en så trofast hverdagsvenn at medieposisjonen vil forbli sterk.

TV-bruken på kveldstid kan bli mer utsatt fordi nettet via bredbånd gir deg muligheter til å velge en langt mer personlig underholdning, og ikke minst fordi andre nettbrukere søker mot PC-en i samme ærend.

Denne forandringen er det også lett å se i de daglige lesertallene. Dagbladet.no er den nettavisa i Norge som vokser klart mest, men selv i den eksplosive økningen, er veksten av nye kveldsbrukere størst.

I fjor fikk 300 000 nye husstander bredbånd, slik at nær hver tredje familie nå er fast koblet til Internettet. Dette gjør at nettet spinner seg enda tettere rundt hverdagen og øker veksten for de store nettavisene.

Der er VG og Dagbladet helt dominerende og har en leseroppslutning over hele Norge som er enda sterkere enn i papirmarkedet. Store regionalaviser som Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisa henger langt etter på nett, og det er en viktig grunn til det.

Leserne ønsker å bli hørt av flest mulig.

Det er det felles nasjonale leirbålet leserne flokker seg om når de nå får fortelle sine egne historier.