Bush frykter retten

Når regjeringer reagerer overilt mot terrorister, setter de det demokratiske system i like stor fare som terroristene selv gjør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA DET BLE KJENT at José Padilla, eller Abdullah al-Muhajir, var blitt arrestert for å ha planlagt å sprenge en såkalt «skitten atombombe» i Washington, trakk mange et lettelsens sukk. Kanskje var det en følelse av takknemlighet over at Bush endelig hadde fanget noen, og beskyttet amerikanerne. Amerikansk etterretning fungerte åpenbart med full kraft, og hadde avverget et dødelig angrep fra en al-Qaida-agent.

Det er en hovedoppgave for enhver regjering å ivareta nasjonens sikkerhet. Det er en hovedoppgave å sørge for at borgernes liv og sivile rettigheter ikke settes i fare ved at terrorister får fritt spillerom. Slik sett er det en bra ting når de som planlegger anslag mot borgere og regjering, blir avslørt før de får gjennomført sin plan.

ARRESTASJONEN AV Padilla har imidlertid igjen satt søkelyset på hvor lite det skal til før man blir arrestert mistenkt for terrorisme, og det rettslige skyggeland arrestantene havner i. USA har vært den fremste talsmann for demokrati og demokratiske rettigheter både i eget og andre land. Amerikanske presidenter har gjennom flere tiår lagt press på autoritære regimer for å få gjennomført demokratiske reformer. Derfor er det grunn til bekymring når den amerikanske regjeringen nå med et pennestrøk, eller tvilsomme omskrivninger, fjerner århundre gamle rettigheter i jakten på terrorister. I dag sitter mer enn 2400 personer fengslet eller internert på marinebasen Guantanamo på Cuba, eller under streng bevoktning på militærbaser i USA. Ingen av dem er stilt for retten, de får ikke juridisk hjelp, og vet ikke noe om hvor lenge de vil bli holdt i forvaring.

DEN SOM UTPEKTE PADILLA var Abu Zubaydah, en av Osama bin Ladens nære medarbeidere som nå sitter i amerikansk fangenskap. Opplysninger fra ham har sendt amerikanske agenter på oppdrag verden rundt. Noe av det han har fortalt har vært riktig, men etterretningsagentene har ikke brakt klarhet i om han bare leker med dem, og sender dem fra land til land på umulige oppdrag.

Da José Padilla ble arrestert, het det i arrestordren at han skulle tas i forvaring som vitne. Da han gjorde det klart at han ikke ønsket å vitne, ble hans status endret av president George W. Bush til «fiendtlig kriger».

Bevisene mot Padilla er syltynne, men som «fiendtlig kriger» kan han, ifølge regjeringen, holdes fengslet uten lov og dom. Han har ikke rett til å få oppnevnt en forsvarer, han har ikke rett til å få vite hva han er anklaget for, eller forsvare seg mot anklagene. Han har heller ikke rett til å få prøvd anklagene i retten. Og framfor alt må ikke påtalemyndigheten framskaffe beviser som i retten godtgjør at det er riktig å fengsle Padilla.

BUSH FORSIKRET imidlertid Kongressen forleden om at «This guy Padilla is a bad guy». Begrepet «fiendtlig kriger» er imidlertid en merkelapp som ikke er nedfelt i noe lovverk , verken i sivile lover eller krigens lover. Når myndighetene i USA blir spurt om hva en slik merkelapp betyr, henviser man til en høyesterettsdom fra 1942. Der heter det, i vage ordelag, at en amerikaner som sammen med tyskerne planla sabotasje i USA, kunne bli stilt for retten som «ulovlig kriger». Likeledes viser man til en dom fra 1946 der det heter at en amerikansk statsborger med italienske røtter kunne fengsles som krigsfange fordi han hadde sluttet seg til den italienske hæren under krigen.

DET ER DE SIVILE rettighetene som gir demokratiet substans, rettigheter som har kostet mange av dagens demokratier blod gjennom kamp og revolusjoner de siste hundreåra. Europa har levd med terrorister i mer enn 30 år, uten at grunnlovsfestede rettigheter for mistenkte og fengslede er blitt satt til side. Når USA nå behandler arresterte og internerte etter regler administrasjonen selv har funnet opp, uten hensyn til hva som er internasjonalt anerkjent i krig eller fred, er det et anslag mot demokratiet. Det viser også at Bush-administrasjonen mangler tro på at det amerikanske rettsapparatet vil håndtere fangene med slik mangel på respekt for sivile rettigheter som Bush-administrasjonen vil ha lov til.