Bush går på akkord

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  I dag er president George Bush i Pakistan på besøk hos sin allierte i den lange krigen mot terror, general Pervez Musharraf. Bush kommer dit fra et tre dager langt besøk i India. Kontrasten mellom de to besøkene er større enn likheten. Det er ikke forbausende om Musharraf kommer til å stå svakere i egen befolkning etter den amerikanske presidenten besøk enn han gjorde før Bush kom. Pakistans erkefiende India har fått spesialbehandling og er blitt markert som en viktig alliert på flere områder for USA, mens det korte besøket i Islamabad understreker at Pakistans betydning er langt mindre og begrenset. I tillegg har Bush stilt seg på Indias side i Kashmir-konflikten, i strid med en rad resolusjoner i FN.
  •  Fellestrekket ved besøkene er at president Bush går på akkord med prinsipper og traktater som han i andre sammenhenger holder som ukrenkelige. Bush sier at hans overordnede mål med alt han gjør, enten det er forhandlinger eller krigføring, er å utbre demokrati i verden. Men Musharraf er en kuppgeneral som i seks år har unnlatt å gjennomføre de valgene han har lovet å holde. Han er våre dagers versjon av tidligere tiders diktatorer i Latin-Amerika. Sett fra Washington var de noen skurker, men de var «våre skurker».
  •  Under besøket i India underskrev Bush på vegne av USA en avtale om kjernefysisk samarbeide mellom de to landene. Den åpner for salg av amerikansk utstyr og atombrensel til India. Hensikten er å motvirke noe av den voksende innflytelsen til Kina i Asia, og å redusere Indias behov for fossilt brensel som med en befolkning på en milliard mennesker, vil øke presset på dagens forsyninger og presse prisene videre opp.
  •  President Bush undergraver ikke-spredningsavtalen for å oppnå disse strategiske fordelene. Den avtalen forutsetter at land som ikke skriver under, heller ikke skal få avtaler om samarbeid og brenselleveranser. Spesielt ikke land som har atomvåpen, slik India har skaffet seg. Reaktorene som produserer materiale til atomvåpen, er holdt utenfor avtalen med USA. Slik undergraves de vestlige anklagepunktene mot prestestyret i Iran. Det holder ikke å vise til at India er et demokrati, mens Iran er et autokrati.