Bush i bobla

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«FOR ETT ÅR siden trodde amerikanerne at hr. Bush var en ærlig mann», skriver Paul Krugman i en dryppende ironisk artikkel i The New York Times om presidentens «annus horribilis» 2005. Men i motsetning til dronning Elizabeth som brukte vendingen om året da det meste raknet hos henne, innrømmer ikke USAs president at noe alvorlig er galt. I Bush-boblen skinner alltid sola på milliardærene.

Da stormen ødela New Orleans, måtte medarbeiderne trygle Bush om å se en DVD med nyhetsinnslag fra TV for å få alvoret til å gå opp for presidenten. Men det forhindret ikke Bush i å avlevere den replikken som ble til hele nasjonens stående, makabre vits: «Brownie, du gjør en fantastisk jobb», sa presidenten til sjefen for katastrofehjelpen på et tidspunkt da alle andre visste at «Brownie» var katastrofalt udyktig i stillingen. Han måtte gå av like etterpå.

I løpet av året som er gått siden presidentens forrige tale til nasjonen, er Bush og hans menn og kvinner grundig avslørt som løgnere og virkelighetsfornektende realitetsfordreiere som tøyer og bøyer lovverket så langt at det undergraver grunnloven og borgernes rettigheter. Også Jonas Gahr Støres kjære Condi strever komisk med sine omfortolkninger av hva som egentlig er tortur i forhold til det amerikanske soldater driver med rundt omkring i verden.

SKANDALENE spretter opp rundt dem som sopp etter regnvær, men presidenten later (nesten) som ingen ting. Bare motstrebende og motvillig har han innrømmet at opprøret i Irak likevel ikke er helt nedkjempet. I den virkelige virkeligheten øker opprøret i omfang, til tross for snart tre år med offisielle, amerikanske meldinger om at det var slått tilbake.

Presidenten skrøt av de irakiske styrkenes innsats i et slag der en reporter fulgte de amerikanske soldatene og kunne tilbakevise presidentens versjon som oppspinn. Journalistens versjon ble bekreftet av en rapport fra den irakiske statsministerens kontor. Det går uhyre sakte å få irakiske styrker kampdyktige og trent slik at de kan settes inn alene i kamper og aksjoner mot opprørere.

I fjor var året da visepresident Dick Cheneys «voksne, alvorlige holdning til en vanskelig jobb» ble avslørt som forakt for maktfordelingen i det amerikanske demokratiet. Hans stabssjef «Scooter» Libby er tiltalt for å ha avslørt identiteten til CIA-agenten Valerie Plame i et forsøk på å ramme hennes mann som hadde avslørt at presidenten snakket usant om at Irak hadde kjøpt uran i Niger.

The New York Times avslørte at Bush avlyttet amerikanere uten rettslig godkjenning, og at han hadde snakket usant om dette da han ble spurt.

I WASHINGTON innrømmet lobbyisten Jack Abramoff at han har bestukket og smurt politikere i hovedstaden i mange år. Abramoff er blitt rik på store honorarer fra indianerstammer som ville sikre seg rettigheter til å drive spillecasinoer. Abramoff hadde spesielt gode kontakter blant republikanerne. Presidenten kan ikke huske å ha møtt ham. «Kan ikke huske» er en vending som tyder på beredskap i tilfelle det skulle dukke opp et fotografi. Enron-sjefen Kenneth Lay hadde fri adgang til Det hvite hus og var «Kenny Boy» for Bush som ynder å gi alle han treffer et klengenavn. Da Lay ble arrestert, ble han til «hr. Lay» som Bush «bare kjente så vidt».

Og vennskapet er kjølnet med Tom DeLay som en gang var presidentens håndgangne mann i Representantenes hus der den tidligere skadedyrsfjerneren var blitt flertallsleder for republikanerne og beryktet for sin maktutøvelse. Nå er han tiltalt for å ha misbrukt valgkampmidler. Da Jack Abramoff bestemte seg for å samarbeide med etterforskerne og fortelle det han visste om politikere på golfturer verden rundt, ettertraktede show- og kampbilletter i bytte for velvilje, dyre og mange middager og så videre, føltes rystelsene langt inn i Det hvite hus.

DeLay kastet inn håndkleet og sa fra seg lederstillingen i Representantenes hus.

BUSH er bare inne i sitt femte år, og har tre år igjen inne i sin private boble der sola alltid skinner. Der er han så fjern at da han avbrøt en av de mange feriene sine i Crawford for å gjennomføre et av sine svært sjeldne besøk på et sykehus for alvorlig sårede soldater fra kamper i Irak, var han mest opptatt av å vitse om et skrubbsår han selv hadde fått i kamp med buskaset på ranchen.