Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bush i bushen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • President George W. Bush har viklet seg inn i et politisk villnis under sin Afrika-reise denne uka. I går tok CIA på seg skylda for at presidenten i sin tale til nasjonen i januar kom med gale opplysninger om Iraks våpenkapasitet. I sin State of the Union-tale sa Bush at britisk etterretning hadde opplysninger om at Saddam Hussein nettopp hadde forsøkt å kjøpe store mengder uran i Afrika. Uranet ble brukt som et ledd i beviskjeden mot Saddam Hussein, og som begrunnelse for krigen mot Irak. Det at man ennå ikke har funnet masseødeleggelsesvåpen i Irak, underbygger det poeng at krigen ble startet på feilaktige premisser, noe et flertall av amerikanerne nå mener.
  • - Jeg anser striden om uranpåstandene for å være avsluttet, sa Bush på sin siste pressekonferanse i Afrika før han satte kursen hjem til Washington i går. For det er lov å være optimist. Men det er ikke særlig realistisk at usikkerheten om hvorfor presidenten sa noe som ikke var helt sant, skal forsvinne over natta.
  • For freden i Irak går dårlig. Og i Washington lukter demokrater blod etter at politisk strid har vært feid under teppet i snart to år etter terrorangrepene 11. september. En av de fremste kandidatene til å utfordre Bush i presidentvalget til neste år, Joseph Lieberman, krever gransking av hvorfor Bush brukte opplysninger som ikke stemte for å begrunne krigen i Irak. Hvis det viser seg at Bush og hans folk hadde et lettvint forhold til sannheten for å begrunne en krig der USA graver seg dypere og dypere ned i sanden, har presidenten et stort problem.
  • Det er heller ikke spesielt tillitvekkende at en president som er knepet i - la oss kalle det løgn - skyver ansvaret over på andre og svarer «talen var klarert av etterretningen» når han blir presset. Forsøkte ikke presidenten her å skyve fra seg ansvaret for sine egne uttalelser? Tør vi antyde at en sulten opposisjon i Washington nok vil utnytte at presidenten her virket litt puslete? Mye mer puslete enn presidenten som gikk til krig.