Bush kjøper seg fri fra Irak-deadline

Demokratene bytter veto mot støtte til tørkerammede bønder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Veto-trusselen fra president George W. Bush ser ut til å virke.  Pluss 17 milliarder dollar - 102 milliarder kroner - i ekstrabevilgninger som Demokratene nå ser ut til å presse gjennom til «egne formål».

Prisen som det  demokratiske flertallet kongressen må betale er å droppe trusselen om å sette en endelig dato for når amerikanske styrker skal være ute av Irak.

For to uker siden prøvde flertallet i Representantens hus å sette Bush under administrasjon. Han ba om drøyt 95 milliarder dollar (nærmere 600 milliarder kroner) til videreføring av krigene i Irak og Afghanistan. Men flertallet ville bare gi snaut halvparten.

Og resten av «søknaden» - 52,8 milliarder dollar (320 milliarder kroner) - ville først bli vurdert etter tre måneder. Hvis ikke USA har gjort framgang i løpet av sommeren, skulle disse pengene isteden brukes til å sende styrkene hjem.

Bush truet med veto i Kongressen, og nå er hans republikanske våpendragere i ferd med å inngå et kompromiss med flertallet Kongressen, skriver flere amerikanske medier.

Bush-administrasjonen skal slippe å gå opp til eksamen etter tre måneder - med republikanerne må til gjengjeld godta en ny pakkeløsning på 120 milliarder dollar (om lag 725 milliarder kroner) som utvider begrepet for Irak-bevilgninger.

Åtte milliarder dollar - 48 milliarder kroner - av «Irak-bevilgningene» skal øremerkes tørkerammede amerikanske bønder, gjenoppbyggingen etter flommen i New Orleans og garanti for at minstelønn i amerikansk arbeidsliv skal økes fra 5,15 dollar (31 kroner) til 7,25 dollar (43 kroner) i timen i løpet av tre år. Ni millaider dollar - 54 milliarder kroner -skal brukes generelle militære formål og til amerikanske krigsveteraner.

Flere av demokratenes senatorer sier at hovedpoenget er at Bush-administrasjonen nå har skjønt alvoret i at Irak-krigen må avvikles. Derfor er ikke en dato noe å krangle om - så lenge slutten er nær.

 VETO VIRKET:  10. mai fikk president George W. Bush og hans militære sjefer bare tilsagn fra representantenes hus om penger til tre måneders krig. Nå har presidentens veto-trusler overfor Kongressen virket. Fra venstre hærsjef George Casey, sjef for luftforsvaret Michael Moseley, viseforsvarssjef Edmund Giambastini, forsvarsminister Robert Gates og president George W. Bush. Foto: AP/Scanpix.
VETO VIRKET: 10. mai fikk president George W. Bush og hans militære sjefer bare tilsagn fra representantenes hus om penger til tre måneders krig. Nå har presidentens veto-trusler overfor Kongressen virket. Fra venstre hærsjef George Casey, sjef for luftforsvaret Michael Moseley, viseforsvarssjef Edmund Giambastini, forsvarsminister Robert Gates og president George W. Bush. Foto: AP/Scanpix. Vis mer

Demokratenes flertallsleder Nancy Pelosi tar kompromisset, som en seier.

- Dette er et stort skritt mot skutten på krigen, sier Pelosi.

Presidentkandidat Hillary Clinton har voktet seg for å bli dratt lenger ut i sin Irak-sump. Hun har ikke kommentert kompromisset med en eneste bokstav, men viser til en pressekonferanse hun selv holder om teamet i dag klokka 12.15 lokal tid New York - 18.15 norsk tid.

TAUS OM IRAK: Senator og presidentkandidat Hillary sier ikke et ord om Demokratenes Irak-kompromiss før på en pressekonferanse i kveld norsk tid. Hun stemte for amerikansk intervensjon i Irak og vil ikke pådra seg flere forklaringsproblemer i kampen for å bli USAs neste president. I går snakket hun mye i Senatet, men det var i en høring om jernbanesikkerhet.
FART PÅ OPPRYDDINGEN: Republikanerne går med å bevilge mer penger til oppryddingen i New Orleans etter herjinger til orkanen Katarina. Gevinsten er større velvilje fra Demokratene til Irak-bevilgninger.