Bush overbeviser få om Irak-krig

USAs president George W. Bush klarer ikke å overbevise sine allierte i Europa, de arabiske landene eller Tyrkia om fornuften i en krig mot Irak. Også i USA vokser motstanden, og næringslivet frykter at krigen kan ødelegge en allerede skjør økonomi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En krig mot Irak vil forsterke den dårlige tilstanden på verdens børser, og president Bush har ennå til gode å forklare hvordan USA skal komme seg ut av en slik krig, mener stadig flere i USAs næringsliv. Og næringslivet er et miljø som står Bush den yngre nær. Den allerede høye oljeprisen på 25 dollar fatet vil ganske sikkert stige. Det skjedde under Golfkrigen i 1991, og bidro til nedgangstidene som fulgte. Deretter sank oljeprisen som følge av nedgangstidene. Og nedgangstidene bidro til valgnederlaget for George Bush den eldre ett år seinere.

Krigerne svekkes

I Kongressen i USA blir tilhengerne av et angrep mot Irak stadig færre. Og med mellomvalg til Kongressen i november ville det uansett være dumdristig av Bush å gå inn i en krig som han ikke vet hvordan han skal komme ut av. Både i Kongressen og blant presidentens rådgivere er det mange som mener USA har oppgaver som er mer presserende enn å «ta» Saddam Hussein: den håpløse striden mellom Israel og palestinerne, som Bush en gang innbilte seg han kunne holde seg utenfor, og den krigen han har satt i gang mot terrorismen verden over.

«Krigerpartiet» i Det hvite hus, som motstanderne har døpt «jihadistene» eller «de hellige krigerne», ledes av visepresident Richard Cheney og forsvarsminister Donald Rumsfeld med støtte fra de nykonservative kretsene i Det republikanske partiet. Likevel synes offiserskorpset å helle mot den andre leiren, der deres tidligere forsvarssjef Colin Powell, nå utenriksminister, står sammen med CIA-sjefen George Tenet. Der er også sikkerhetsrådgiveren til Bush den eldre, Brent Scowcroft.

Arabisk fiasko

Ikke overraskende skriver de to store avisene The New York Times og The Washington Post på lederplass at Bush ennå ikke har påvist at krigen er nødvendig. Og folk flest er mest bekymret for økonomien, pensjonsfondenes tap på børsen og svindelen i storselskapene.

I sin berømte tale om «ondskapens akse» 30. januar i år utpekte president Bush Irak som fiende. Visepresident Cheney dro i slutten av mars på rundtur i den arabiske verden for å samle støtte til et angrep. Men rundturen ble en dundrende diplomatisk fiasko. Kong Abdullah II i Jordan sammenfattet de arabiske advarslene med å si at et angrep mot Irak er som å åpne en Pandoras eske med uforutsette konsekvenser, i et område hvor det er mer enn nok av uløste floker.

Ved et angrep mot Irak vil Tyrkia med sine flybaser være en avgjørende alliert. Tyrkia er NATO-medlem og har en militær infrastruktur USA kan benytte seg av. Basene ligger nær Irak, og kan brukes enten USA får fly over Syria eller ikke, mens de samtidig er utenfor rekkevidden av Iraks raketter. Og så er Tyrkia et muslimsk, om ikke arabisk, land.

Men Tyrkia står foran nyvalg til parlamentet 3. november. Ingen politiske partier i Tyrkia ønsker noen krig mot Irak. For hva kan da skje med kurderne, som bor både i Nord-Irak, hvor de styrer en slags fristat, og i Tyrkia, der de ønsker minst en form for sjølstyre i sørøst?

Med unntak av kurderne frykter de fleste tyrkere en egen kurdisk stat. Og et angrep fra USA mot Irak kunne dessuten hjelpe det islamistiske Partiet for rettferd og utvikling (AKP) under Recep Tayyip Erdogan, som leder i meningsmålingene, til en valgseier. Det er ikke sikkert USA ville like å drøfte NATO-spørsmål med statsminister Erdogan. Alternativet kan bli et militært kupp.

Europa advarer

I Europa advares USA mot å ødelegge alliansen mot terrorismen og krigsinnsatsen i Afghanistan. Den tyske forbundskansleren Gerhard Schröder har sagt et utvetydig «nei» til å delta i denne krigen, og president Jacques Chirac er like klar på at et angrep mot Irak må ha godkjenning i FNs sikkerhetsråd. Den eneste i Europa som synes å støtte Bush er, som vanlig, statsminister Tony Blair i Storbritannia. Men han møter økende motstand blant velgerne og i sitt eget parti.

Om nødvendig kan Bush angripe Irak på egen hånd, sier «Krigerpartiets faste talsmann», Richard Pearle.

- Jeg tviler ikke på at han vil handle på egen hånd, hvis det blir nødvendig. Men når den tid kommer, vil han ikke lenger stå aleine, skriver Pentagon-rådgiver Richard Perle i en artikkel i den britiske avisa The Daily Telegraph.

OVERBEVISER IKKE: USAs president George W. Bush klarer ikke å overbevise sine allierte...
... om at en krig mot Irak og Saddam Hussein er nødvendig.