Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bush refses på hjemmebane

Debatten om kampen mot terror på amerikansk jord blir stadig hetere, og nye spillere kommer på banen. Diskusjonen dreier seg ikke bare om rettigheter, men er også en kamp om politisk makt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Debatten om kampen mot terror i USA øker i temperatur. Amerikanske myndigheter har den seinere tida vedtatt nye lover rettet mot potensiensielle terrorister. Etter terrorangrepene 11. september og den påfølgende bioterroren er landet i en tilstand av konstant terrorfrykt, og justisminister John D. Ashcroft kaller situasjonen en «ekstraordinær krisesituasjon».

Omstridte vedtak

Mens kampen mot terror blir utkjempet med bomber og elitesoldater i Afghanistan, går myndighetene til verks med summariske pågripelser og utvidete fullmakter på hjemmebane. Antallet arresterte er hemmelig, og det fryktes at mistenkte terrorister blir kan bli utsatt for tortur under avhør.

Den omstridte antiterrorloven «USA Patriotic Act» ble vedtatt 25 oktober, og gir håndheverne langt friere fullmakter i undersøkelser, pågripelse, varetekt og utvisning, samt adgang til å overvåke finansielle overføringer og snakkerom på Internett og å få følge menneskers elektroniske spor.

Grunnlaget for at Bush-administrasjonen går så hardt til verks er at den anser terrorangrepene mot landet som en krigserklæring. Personer mistenkt for å stå i ledtog med terrorister blir ikke regnet som vanlige kriminelle.

Kritikk fra flere hold

Bush' harde linje mot terror møter nå skarp kritikk fra ulike hold i USA. Tidligst ute var de tradisjonelle borger- og menneskerettighetsgruppene, som satte spørsmål ved grunnlaget for det store antallet pågripelser i etterkant av 11. september. Over 1100 mennesker sitter hemmelig fengslet, og samtidig har FBI gitt uttrykk for at de ønsker å bruke fysisk makt i avhørssituasjoner.

Også venstresida i amerikansk politikk har engasjert seg i saken, og organisasjoner for amerikanske arabere har ytret bekymring over at flertallet av de pågrepne er av arabisk opprinnelse. Både demokrater og liberale republikanere har advart mot en uthuling av rettighetene som er nedfelt i konstitusjonen.

Nå kommer det også skarp kritikk fra konservativt hold, som gjenspeiler et gammelt og motsetningsfylt forhold mellom de politiske institusjonene.

De konseravtive ser ikke med blide øyne på vedtak som går gjennom uten å ha blitt behandlet i Kongressen og i domstolene, og spesielt er vedtaket om å stille terrormistenkte utlendinger for militære domstoler en rød klut. Den konservative representanten Robert L. Barr mener dette er nok et eksempel på at Bush-administrasjonen utnytter situasjonen for å skaffe seg mer makt.

Militære domstoler

President Bush signerte tidligere i uka et vedtak om å kunne stille terrormistenkte utlendinger for militære spesialdomstoler i USA og i utlandet.

Presidenten selv skal avgjøre hvem som er terrormistenkt, og hvem som bør stilles for den militære retten. Domstolene vil ha fullmakt til å dømme folk til døden. Slike militære domstoler har ikke vært i bruk siden annen verdenskrig, og at rettssakene trolig vil forgå i hemmelighet har bidratt til å gjøre debatten til en enda varmere potet for den sittende administrasjonen, melder The Washington Post.

Menneskerettighetsgrupper reagerer sterkt på nyheten om militære domstoler. Ifølge American Civil Liberties Union (ACLU) er vedtaket et bevis for at Bush-administrasjonen er uvillig til å forholde seg til regler og verdier som tradisjonelt kjennetegner det amerikanske demokratiet.

- Den tiltalte ved en slik domstol vil ha langt færre rettigheter enn i en krigsdomstol, sier Eugene R. Fidell, presidenten i avlytting av fortrolige samtaler mellom advokater og visse fanger i føderal varetekt.

Amerikanske jurister og forsvarsadvokater raser over vedtaket, og vil prøve det for domstolene ved første anledning.

ANHOLDES: Et ukjent antall personer er pågrepet etter 11. september, mistenkt for terrorisme.Arkivfoto: SCANPIX
Hele Norges coronakart