Butikk for de fattige

STAVANGER (Dagbladet): Forbruksforskere spår et nytt klasseskille i norsk dagligvarehandel. De tror at den tyske billigkjeden Lidl vil appellere til de fattige og de gjerrige blant oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I andre europeiske land er Lidl den fattige manns matbutikk. Hvis tyskerne etablerer seg i Norge, vil deres butikker bli lavstatus også her. Det tror forbruksforsker Runar Døving i Statens institutt for forbruksforskning (Sifo).

I gamle dager var det stor forskjell på hva som ble spist av fattige og rike. Da de store matkjedene tok over, ble maten billigere og mer lik landet rundt. Nå ser dette ut til å forandre seg igjen. Mange er rikere og mer opptatt av mat enn noensinne, samtidig som prispresset er blitt enormt.

Mye tyder på at framtida inneholder en blanding av ekstreme billigbutikker med lite utvalg og dyre luksusmarkeder som har «alt».

Snobberi

- Vi ser allerede tegn til at folk kjøper en del varer i billigbutikkene, og skaffer seg resten i butikker med større utvalg. Den utviklingen kan bli forsterket, tror forsker Randi Lavik i Sifo. Det gjør også Døving.

- Nå får vi en ny differensiering, basert på snobberi rundt mat. Rimi og Pizza Grandiosa er blitt skjellsord i gourmetborgerskapet. Samtidig er mange nordmenn ekstremt opptatt av pris, selv om maten aldri har vært billigere, sier han. For det å jakte på tilbud ligger dypt i den norske folkesjela, skal vi tro antropologen. Døving er overbevist om at den tyske kjeden Lidl vil gjøre suksess med å tilby få, men ekstremt billige pallevarer i ufikse lokaler.

- Nordmannens moralske oppfatning av hverdagen sitter i ryggmargen. Vår hverdag skal være enkel, sunn og billig. Og til tross for nye trender, er det ingenting som tyder på at dette vil forandre seg. Derfor er det absolutt rom for en kjede som Lidl, sier Døving.

- Tøft for Lidl

Direktør i ACNielsen, Arne Herman Reiler, tror det blir tøft for Lidl-kjeden å feste grepet i Norge, og tviler på at det vil komme noe nytt klasseskille over natta.

- Vi har ikke stort nok marked for de ekstreme lavpriskjedene eller de ekstreme supermarkedene, sier Reiler.

- For Lidl vil det nok være en lang vei fram. Første bud er å være til stede, sier Reiler.

Norge annerledes

Dessuten har de fire store kjedene nesten hele markedet, fortsetter direktøren.

Ifølge Reiler skiller Norge seg fra store europeiske land ved at det er relativt små forskjeller mellom butikkene, og mellom hvem som handler i ulike butikker. Folk sprer handelen sin på flere butikker, avhengig av om det er til hverdag eller fest. Den viktigste faktoren for hvor vi velger å handle er beliggenhet, deretter kommer kvalitet og pris, mener Reiler.

- Kvalitet har blitt viktigere for folk - både kvaliteten på utvalget, varene og servicen, sier han.

<B>FATTIG?</B> Mye tyder på at framtida inneholder en blanding av ekstreme billigbutikker med lite utvalg og dyre luksusmarkeder som har «alt».