Butikkene skal kontrollere seg selv

Fra nyttår blir alle butikker og spisesteder selv ansvarlige for å kontrollere at maten du kjøper ikke er helsefarlig og inneholder det varedeklarasjonen lover.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Næringsmiddeltilsynet frykter imidlertid at det kan bli så som så med internkontrollen i små bedrifter.

- I bedrifter med få ansatte ser jeg at internkontrollen kan bli et problem. De har verken ressurser eller kompetanse til å gjennomføre ordningen. I de store matvarekjedene tror jeg derimot ordningen vil fungere bra, sier seksjonsleder i næringsmiddeltilsynet i Oslo, Kjetil Berg.

Internkontroll

ICA-kjeden har allerede innført internkontroll som blant annet innebærer at alle ferskvareleverandører skal godkjennes av Veritas.
- Vi ønsker å ha kontroll av de produktene vi får inn i butikkene. Derfor blir alt kjøtt kontrollert ved mottak og under utpakking. Vi foretar også stikkprøver av kjøttet i alle butikkene to til tre ganger i måneden. Vi har også et system hvor vi kan etterspore feil, sier internkontrollansvarlig i ICA-kjeden Hans Petter Bacher til Dagbladet.

Alle slakterier og foredlingsbedrifter er pålagt internkontroll. Fra nyttår skal ordningen gjelde alle ledd i næringsmiddelvirksomhet.

God bemanning?

Frykt for nye, matbårne sykdommer kombinert med økt internasjonal matvarehandel, nye EØS-regler og sterkere konsentrasjon av kjedebutikker er bakgrunnen for innføring av internkontroll. Hensikten er å øke den totale kontrollen med matvarene.

Næringsmiddeltilsynets arbeid er et kommunalt ansvar. Det er dermed kommuneøkonomien som avgjør hvor god kontrollen vil bli. I Oslo skal totalt 30 ansatte sjekke virksomheten ved to slakterier, 100 foredlingsbedrifter og 5000 butikker og serveringssteder. Til sammenlikning har Oslo Sporveier 80 ansatte til å ta seg av trikkesnikere. Likevel mener Berg at de er godt bemannet.