EKLÆRTE HOVEDSTAD:  I fjor sommer, etter IS hadde tatt store områder i Irak og styrket sin posisjon i Syria, erklærte terrorgruppa at de hadde opprettet en egen «stat», med syriske Raqqa som hovedstad. Sammen med deres hovedsete i Irak, Mosul, er Raqqa en av byene IS ikke har råd til å tape. Bildet viser fransktalende IS-krigere, som i februar hyllet terrorangrepet på Charlie Hebdo. Foto: Balkis Press / ABCAPRESS / NTB Scanpix
EKLÆRTE HOVEDSTAD: I fjor sommer, etter IS hadde tatt store områder i Irak og styrket sin posisjon i Syria, erklærte terrorgruppa at de hadde opprettet en egen «stat», med syriske Raqqa som hovedstad. Sammen med deres hovedsete i Irak, Mosul, er Raqqa en av byene IS ikke har råd til å tape. Bildet viser fransktalende IS-krigere, som i februar hyllet terrorangrepet på Charlie Hebdo. Foto: Balkis Press / ABCAPRESS / NTB ScanpixVis mer

Byene som kan ødelegge for IS: - Slik blir de mest sårbare

Tross et år med massiv USA-bombing, har terrorgruppa fortsatt store områder i både Irak og Syria.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Siden august i fjor har USA brukt 85 millioner kroner hver dag i kampen mot terrorgruppa Den islamske stat (IS). Likevel står gruppa støtt i sine kjerneområder.

Men nå har også Russland intensivert kampen mot gruppa. Dette er byene de ikke har råd til å tape.

- ISW mener at IS er mest sårbare hvis de presses både i Raqqa og Dayr az-Zawr, skriver forsker Genevieve Casagrande ved amerikanske Institutt for Krigsstudier (ISW).    

Kampen om Mosul Det er ett år og fire måneder siden verden for alvor fikk øynene opp for terrorgruppa Den islamske stat (IS), da de rullet inn i Irak fra Syria og tok over store områder. I juni i fjor flyktet 20 000 irakiske soldater da IS kom stormende mot Iraks nest største by Mosul. Hæren la igjen sine våpen og forlot Iraks nest største by, framfor å møte de maks 2000 krigerne fra terrorgruppa IS.

I februar lanserte USA en plan for å ta byen tilbake, og varslet en invasjon i løpet av våren. Men den har latt vente på seg.

- De vil kjempe til den siste dråpen blod for å forsvare Mosul. For dem (IS red.anm.) kan denne kampen definere deres eksistens. Å miste Mosul betyr et endelig nederlag for Den islamske stat i Irak, sa en tidligere general til Reuters i januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TERRORENS OMRÅDER:  Dette kartet fra april viser områdene IS holdt da (beige) og områdene de har mistet siden USA startet luftangrepene mot terrorgruppa i august i fjor (oransje). Foto: Det amerikanske forsvarsdepartementet
TERRORENS OMRÅDER: Dette kartet fra april viser områdene IS holdt da (beige) og områdene de har mistet siden USA startet luftangrepene mot terrorgruppa i august i fjor (oransje). Foto: Det amerikanske forsvarsdepartementet Vis mer

Mosul er viktigst, men for den irakiske hæren, som støttes av irakiske sjiamilitser, er et av hovedmålene nå å ta tilbake den irakiske byen Ramadi fra IS. Nylig har IS også intensivert angrepene på den irakiske oljebyen Baiji.

- De ønsker å opprettholde tilstedeværelse i Anbar-provinsen og dermed fortsatt binde opp styrker i forsvaret inn mot Bagdad. Dermed blir Ramadi også viktig. Det samme gjelder områder inn fra nord, mot Baiji, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets høgskole.

Hovedsetet i Syria, et terrorvelde Mens IS mistet 25 til 30 prosent av sine territorier i Irak fra august 2014 til mars 2015, var deres innflytelsesområde i Syria like stort som før.

Terrorgruppa kontrollerer et belte av byer fra hovedsetet i Irak, Mosul, til terrorgruppas hovedsete i Syria, Raqqa. Det er de to viktigste byene - og de to byene terrorgruppa absolutt ikke har råd til å miste.

I Raqqa har terrorgruppa stått fjellstøtt det siste året. Og det er også her terrorgruppa har gått lengst i å bygge opp en «stat», med egne domstoler, forbrukerråd, skoler og byråkrati.

En aktivist i byen, beskrev tidligere i år hvordan IS-styret har påvirket livet til sivilbefolkningen: Folk tør ikke tørke svarte klær på taket, får ikke forlate byen og kontrolleres av kvinnelig moralpoliti.

- IS's okkupasjon er det verste byen har opplevd, sa aktivist Abu Mohammed fra gruppa Raqqa is being slaughtered silently til Dagbladet.

Frie veier over grensa
På veien mellom Raqqa og Mosul ligger den strategisk viktige byen Dayr az-Zawr. Dagbladet møtte nylig en familie som hadde flyktet fra byen på grensa mellom Serbia og Ungarn. De dro da terrorgruppa tok byen og deres egen president, diktator Bashar al-Assad, lot bombene regne over dem. Kurdiske styrker har presset IS i områder nær Raqqa, men byen er og forblir terrorgruppas selvutnevnte «hovedstad».

Grensebyen Qaim falt i terrorgruppas hender i juni i fjor og er en av gruppas viktigste overganger mellom Syria og Irak, hvor de fritt kan transportere våpen og krigere.

- ISW har spådd at ISIS (annet navn på IS red.anm.) vil snu sin offensiv mot Syrias sentrale korridor rundt Homs, Hama og Idlib det neste kvartalet, mens de samtidig holder presset oppe i byer i Irak, skriver Casagrande i ISW.

- ISIS ønsker også større innflytelse og makt i både nord (Idlib/Aleppo), og syd mot Deraa, og utfordrer andre opprørsgrupper i begge disse områdene. Russland vil trolig støtte Assad militært for å opprettholde kontroll i hans kjerneområder, primært Damaskus, og nordover til Homs og Hama, sier Gundersen til Dagbladet.
  
Russland med i krigen Over 60 land er med på den USA-ledede koalisjonen som kjemper mot IS i Irak. Norge trener opp kurdiske og irakiske styrker som kjemper mot IS. Amerikanerne bomber fra lufta. I tillegg bomber gulf-landene og USA IS i Syria.

Men krigen mot terrorgruppa har nylig tatt en ny vending, da Russlands president Vladimir Putin har kastet seg inn i kampen. Sammen med Irak og Hizbollah i Libanon, er Putin den største støttespilleren til Syria-diktator Bashar al-Assad. Nå krever Russland å få en større rolle i kampen mot IS, sammen med Iran. Men de støtter Assad, mens USA har støttet opprørsgrupper med våpen.

- Russland vil ikke delta i bakkeoperasjoner på syrisk territorium, eller i noen andre land. Vel, i det minste planlegger vi ikke det akkurat nå, sier Putin i et intervju med «60 Minutes» i dag.

Seks svar: Hva må til for å stoppe krigen i Syria?