Byfolk vil slappe av i fjellet

Nordmenn står i kø for å kjøpe hytter. Hyttene rekker knapt nok å bli annonsert før de er solgt. Meklere landet over ringes ned av byfolk som ønsker seg en fredet plett til fjells.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

338973 fritidshus finnes i Norge, og det skal bli flere. Bare i Oppland fylke, med 36000 hytter, er ytterligere 9700 hytter planlagt utbygd de neste 15- 20 åra. Meklere melder om hyttefelt med full infrastruktur som bygges ut og selges en masse .

- Byggebransjen i Oppland har rett og slett ikke kapasitet til å reise flere hytter, sier Asbjørn Nybakken, konsulent for fylkeskommunen.

Daglig leder Eli A. Østengen ved Valdres Eiendomskontor på Fagernes sier at de har flere hundre interesserte hyttekjøpere på venteliste.

Rives vekk

- Så snart vi har en hytte til salgs, kaster folk seg over den, og det går gjerne bare noen dager før den er solgt.

Østengen mener de dårlige snøforholdene i Oslo er en viktig årsak til at etterspørselen etter fjellhytter nå er så stor.
Advokat Lars Aresvik i Trysil Eiendomsmegling forteller at selv hytter til over millionen går unna som varmt hvetebrød:

- Kurante hytter i prisklassen 600000 til 1 million blir ofte solgt før vi i det hele tatt rekker å annonsere dem, sier han.

Høy standard

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det finnes tre typer hyttekjøpere, mener Leif Langli i et av landets eldste firmaer i bransjen, Langli's Eiendomsbyrå på Lillehammer.

- Gruppa som nå vokser sterkest er den som på død og liv skal ha høy standard: kloakk, vann, strøm, bilvei, alpinanlegg og andre fasiliteter utenfor hyttedøra. I fjor solgte mange plutselig den lille, enkle hytta si og kjøpte høystandard: hytter på 75 til drøyt 100 kvadratmeter til mellom 800000 og 1,4 millioner kroner.

Naboer - nei takk!

Hvermannsen-gruppa, de som kjøper hytte på 50- 60 kvadratmeter til 300000- 500000 kroner, er på hell.

Disse klarer seg med utedo og behøver ikke vei til døra.
Den siste kundegruppa vil helst ikke ha naboer. Hyttefelt og infrastruktur er noe tull. De finner roen langt oppe på fjellet, gjerne 4- 5 km fra nærmeste bilvei. For 200000- 300000 kroner får de sine 40- 50 kvadratmeter uten strøm, vann og kloakk.

Å leve i kø

- Hyttestørrelsen er blitt større ettersom folk har fått mer penger mellom henda. Jeg har solgt laftede hytter i elleve år, og tjener mer enn noensinne, forteller Ola Eggset i Alvdal-firmaet Malmlaft.

- Noen vil ha alpin, disko, snowboard og fart. Andre vil vekk fra dette. Gruppa som ønsker ro og fjell vil øke. For jeg fatter ikke hvordan folk som lever i kø i Oslo, orker å sette seg i bilen og så står de pinadø i heiskø hele weekenden.

- Jeg hadde vørte klin gær'n.

- Hvor har du hytte?
- Jeg har ikke tid til å ha hytte. Helgene går med til å holde visninger.

Rundt ludoen

- Det vil bli bygd svært mange hytter framover, forteller eiendomsutvikler Truls Værpen i Eiendomstorget, som selger så sedlene blafrer på Gålå og Hafjell.

- Det har med klima å gjøre. Foreldre er opptatt å trekke barna fra lavlandet og dataspillet til snø og fjell. På hytta er familien samlet som en enhet. Foreldre spiller ludo med de små. Og barna elsker hytter, sier Truls Værpen.

Han mener at folk ikke er engstelige for å investere i fast eiendom når de får økt livskvalitet på kjøpet.
- Det aktive menneske med en tøff arbeidsdag blir et annet menneske når han vrir om bilnøkkelen og går inn i hytta. Mange hjerteinfarkter er avverget ved at folk går på ski, soler seg og lever et annet liv, sier Værpen.

FRI FRA MASET: Marit og Einar Tvete er av dem som vil vekk fra stress og bymas. De har investert i en hytte på Venabygdfjellet.