Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Bygda ble ufør

BALLANGEN (Dagbladet): Før Matz Sandman om tre uker legger fram tiltakene mot galopperende trygdeutgifter, kan han ta seg en tur til hjembygda si. Ballangen har nemlig norgesrekord i attføring, uføretrygd og lange sykemeldinger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Anton Solheim (77) og Åge Bjørkseth (76) drikker kaffe i en sving ved E6, sør for Narvik. De ser ungdommen dra for godt og er ikke det minste overrasket over statistikken: En av fire i arbeidsdyktig alder får månedslønna fra trygdekontoret, over dobbelt så mange som i resten av landet.

- Du veit, da gruva ble nedlagt... begynner Åge og legger tonen for de neste timene i Ballangen. Det som skjedde for snart 40 år siden gnager fortsatt. Kommunen hadde 4500 innbyggere. I dag er det knapt 2800 igjen.

I 1963 fikk 170 mann sparken fra Bjørkåsen gruver, bedriften som i femti år hadde gitt levebrød og tatt helsa fra folk. Over natta mistet bygda grunnen til å stå opp tidlig.

Mange dro til Mo i Rana og Porsgrunn for å stille klokka på nytt. Andre ventet forgjeves på at statsminister Einar Gerhardsen skulle legge andre næringsveier.

I mellomtida ble folk eldre og mer uføre. For bygda hadde ikke bare mistet fast arbeid, men også sterke lunger. Tuberkulosen tok strupetak på Ballangen like før krigen. Hele familier ble utryddet. Boring uten vann ga arbeiderne sår på lungene, silikose, som tuberkelbasillen lett satte seg fast i.

Kombinert med fattigfolks lemfeldige hygiene og dårlige matstell ble Ballangen den bygda i landet som ble hardest rammet.

Sykdom og død

- Da jeg begynte på middelskolen i 1937, var vi 18 i klassen. Tre år seinere var det sju igjen. Resten var døde eller i langvarig sjukeleie, forteller Magnus Pettersen, pensjonert rektor og lokalhistoriker.

- Arven fra gruva ligger fortsatt som et mareritt over Ballangen. Over natta mistet folk arbeidet, helsa var ødelagt og folk flyttet. Den trasige historien tror jeg i dag kan leses i de høye uføretallene, sier Pettersen og peker på forfalne arbeider- og funksjonærboliger i Bjørkåsen.

Men 40 år etter? Hva med å gå videre, møte utfordringen, leve i tida, kanskje noe med IT?

326 uføre

326 er på uføretrygd. Dermed er hver femte innbygger ufør.

- Vi ønsker ikke å være høyest på statistikken, men jeg ser ingen tegn til at antall uføre skal gå ned. Vi må bare forholde oss til søknadene og behandle dem etter loven, sier assisterende Turid Mikkelsen. Hun forteller om en aldrende befolkning, lavt utdanningsnivå, små bedrifter og tunge arbeidsplasser.

- Vi trenger arbeidsplasser som krever høyere utdanning for å få ungdommen tilbake. Vi er blitt en omstillingskommune som skal få midler til utvikling, men det gjenstår å se om vi får det til, sier Mikkelsen som ikke regner med å se sine to døtre som ballangværinger om ti år.

Utenfor Rimi møter vi Rolle Sjåfjell (57) som ble ufør for fem år siden.

Han husker Matz Sandman godt:

- Han skulle alltid vise seg fram, og det ser det ut som han har fortsatt med, sier han, som ikke tror Sandman kan gjøre stort med uføretallene.

På den gamle utskipningskaia er det like før de gamle lagerbygningene raser ut i sjøen. Magnus Pettersen er oppgitt.

- Jeg blir nesten sjuk av å se hvor stygt det er her. Er det rart folk blir uføre? Det kommer aldri til å bli pent i Ballangen.