- PUSLETE: - Regjeringens tiltak blir litt puslete når vi ser på utfordringene, sier sjef for Byggenæringens Landsforening (BNL), Jon Sandnes til Dagbladet. Foto: MIMSY MØLLER/SAMFOTO/NTB SCANPIX
- PUSLETE: - Regjeringens tiltak blir litt puslete når vi ser på utfordringene, sier sjef for Byggenæringens Landsforening (BNL), Jon Sandnes til Dagbladet. Foto: MIMSY MØLLER/SAMFOTO/NTB SCANPIXVis mer

Byggenæringen om mafia-trusselen: - Vi er skremt

- Norske politikere forstår ikke alvoret, sier Jon Sandnes fra Byggenæringens Landsforening.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - På oss virker det som norske politikere ikke har forstått alvoret, sier sjef for Byggenæringens Landsforening (BNL), Jon Sandnes til Dagbladet. BNL har 14 bransjeforeninger med neste 4200 medlemsbedrifter som til sammen har 70 000 ansatte.

- Vi er skremt over utviklingen. Våre medlemmer melder at det blir stadig vanskeligere å operere i en næring hvor kriminelle stadig får mer og mer innpass, sier Sandnes.

Politimesterens uttalelse kommer etter at Kripos, i et intervju med Dagbladet mandag, for første gang brukte ordet «mafia» for å beskrive de organiserte kriminelle som inntar Norge.

Eivind Borge, leder for taktisk etterforskning i Kripos, sier at Kripos «nå ser konturen av at mafialiknende strukturer får innpass i det norske samfunnet», og at norsk politi ikke er godt nok rustet for å bekjempe de organiserte kriminelle.

Kripos og Borge får støtte fra Byggenæringens Landsforening.

- Skremt Sandnes fra Byggenæringens Landsforening tror vi foreløpig bare har sett toppen av isfjellet.

- Det er viktig at vi får gjort noe før det er for seint. Vi ser at enkelte bransjer blir utkonkurrert av kriminelle og useriøse aktører, og at milliardverdier forsvinner inn i den svarte økonomien, sier Sandnes.

BNL-sjefen håper nå regjeringen intensiverer kampen mot de organiserte kriminelle nettverkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Regjeringen har tatt en rekke gode initiativ når det gjelder økte kontroller og tiltak mot den useriøse delen av næringen, samtidig som blir det litt puslete når vi ser på utfordringene. Dette handler om hvordan samfunnet vi ønsker å ha, sier Sandnes.

Milliardverdier Spesielt er BNL bekymret for den manglende kontrollen med privatmarkedet.

Ifølge prognoser fra BNL har det private oppussingsmarkedet økt med nærmere ti milliarder kroner på ti år. Mens vi i 2009 pusset opp for 54,7 milliarder i året, regner BNL med at man i 2015 vil pusse opp for 65,4 milliarder. Likevel har ikke den seriøse delen av næringen opplevd langt fra en tilsvarende økning, ifølge BNL.

- I dag ser vi at disse pengene går rett inn i den svarte økonomien, i stedet for at det bidrar til verdiskapningen i samfunnet, sier Sandnes.

13. januar 2015 la den blåblå regjeringen fram en 22. punkts strategi mot arbeidslivskriminalitet.

BNL mener nå at altfor lite har skjedd siden regjeringen la fram den nye strategien. 

- Strategien må fylles med konkret innhold. Det holder ikke med utredninger. Hvis man ikke intensiverer arbeidet mot dette, frykter vi at det vil bli for seint, sier Sandnes.

Sandnes trekker blant annet fram et av tiltakene som var å forbedre ID-kort-ordningen i bygg og renhold.

- Mangler virkemidler - Da ID-kortet kom ut på høring forventet vi at det skulle være flere endringer enn en navneendring til HMS-kort. Vi har ikke noe imot navneendringen, på grunn misbruk av ID-kortene, har bedriftene et stort behov for å gis adgang til å sjekke id-kortenes gyldighet i sanntid. Regjeringen har brukt ni måneder på å finne nytt navn på kortet, mens sanntidssjekk er forbeholdt tilsynsetatene, sier Sandnes.

Videre er BNL svært bekymret over at regjeringen ikke har vedtatt noen virkemidler som er målrettet mot å rydde opp i markedet for oppussing av hytter og hus, som BNL kaller for «ROT - markedet».

BNL har foreslått flere tiltak - både ROT-fradrag og at det etableres en ny ordning med registreringsplikt for alle arbeider på en eiendom med verdi over en halv G. (grunnbeløpet ved inngangen til 2014 var 88.370 kroner red.anm.).

- Registreringsordningen vil kunne gi en bedre oversikt om hva som gjøres på norske eiendommer som eksempelvis vil kunne tas direkte inn i boligsalgsrapporten. For forbrukeren vil det være lettere å bestille arbeidskraft med de rette kvalifikasjoner. I tillegg vil forbrukeren få økt verdi på sin eiendom ved at ordningen sikrer dokumentert utført arbeid på eiendommen, sier Sandnes.

Etterlyser Erna I stedet har den blåblå regjeringen fritatt bygg opp til 50 kvadratmeter for søknadsplikt.

- Det er i utgangspunktet bra med forenklinger, men hvis man ikke samtidig øker kvalifikasjonskravene så gjør man det lettere for de useriøse å få innpass i markedet, sier Sandnes.

BNL etterlyser også en bedre koordinering fra Statsministerens kontor (SMK) og statsminister Erna Solberg når det gjelder arbeidet.

- Dette fordi mange av tiltakene berører mange departementer og man trenger noen til å holde i alle  trådene, sier Sandnes.