Bygger reir av søppel: - Rene dødsfeller

Da naturfotografen studerte bildene han hadde tatt av fugleøya på Sunnmøre, ble han satt ut. - Jeg har aldri sett noe så ille før, og ble nesten på gråten.

PLAST I HAVET: Naturfotograf Roger Brendhagen har besøkt og fotografert øya Runde på Sunnmøre og dens fjærkledde beboere i snart ti år - og i år er intet unntak. Men i år ble ikke dette noen hyggelig erfaring for fotografen. Video/foto: Roger Brendhagen. Klipp: Kristoffer Løkås/Dagbladet Vis mer

«Fugleøya» kalles den lille øya Runde, som ligger ytterst ute i havgapet i Herøy på Sunnmøre. I hekkesesongen, fra februar til august, huser øya mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv.

Naturfotograf Roger Brendhagen har besøkt og fotografert øya og dens fjærkledde beboere i snart ti år - og i år er intet unntak. Den siste uka har han tilbrakt både på land og i båt utafor Runde, og fotografert øyas kjente fuglefjell.

Men i år ble ikke dette noen hyggelig erfaring for fotografen.

- Det verste denne uka var da jeg kom tilbake til hytta på kvelden og studerte bildene. Jeg ble fullstendig satt ut, nesten på gråten. Jeg har aldri sett noe så ille før, sier Brendhagen til Dagbladet.

NATURFOTOGRAF: Roger Brendhagen har jobbet som naturfotograf i 20 år, og sier at mye har forandret seg i naturen på den tida. Foto: Privat
NATURFOTOGRAF: Roger Brendhagen har jobbet som naturfotograf i 20 år, og sier at mye har forandret seg i naturen på den tida. Foto: Privat Vis mer

Dødsfeller

For reirene til fuglene ser ikke lenger ut som de skal, forteller han.

- De skulle ha vært bygget av tang og tare, men er i stedet fulle av søppel, garnrester, taustumper, plast og drit - og til og med andre døde fugler, sier Brendhagen og utdyper:

- Reiret, som skulle vært en trygg havn for disse fuglene, har blitt en dødsfelle. Jeg har sett et reir der det lå tre generasjoner av døde fugler over hverandre. De hadde alle hektet seg fast i garnrester og omkommet. Jeg har også sett flere fugler som har ligget døde eller halvdøde på havoverflata. De har knekt vingen etter at de har satt seg fast og fått panikk.

VIL VISE VIRKELIGHETEN: Fotograf Brendhagen sier han vil synliggjøre det som skjer i naturen, det som ikke lenger er så vakkert - Jeg vil viderebringe faktabasert kunnskap via bilder, sier han. Foto: Roger Brendhagen
VIL VISE VIRKELIGHETEN: Fotograf Brendhagen sier han vil synliggjøre det som skjer i naturen, det som ikke lenger er så vakkert - Jeg vil viderebringe faktabasert kunnskap via bilder, sier han. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

Samme reir

Fuglefjellet er det sørligste i Norge, og det mest artsrike sjøfuglstedet i Skandinavia. Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening har selv besøkt øya. Han forteller at det primært er havsulen som opprinnelig har bygget reirene sine av tang, men nå bygger reir av søppel.

- Havsulen bygger på reirene sine hvert år, og som regel bruker de det samme reiret som året før, som de frisker opp med fersk materiale, sier Eggen til Dagbladet.

- Hvorfor bygger de reirene av plast og garnrester?

- Det har blitt svært enkelt tilgjengelig for dem, også har de vel kanskje funnet ut at det er et godt og sterkt materiale.

REIR: Fuglen havsule har bygget reir av garn, plast og søppel på øya Runde på Sunnmøre. Foto: Roger Brendhagen
REIR: Fuglen havsule har bygget reir av garn, plast og søppel på øya Runde på Sunnmøre. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

Risiko

Ifølge Eggen er det mer enn ti år siden man først observerte plast og søppel i fuglereirene på Runde.

- Det nye er at det stadig bare blir mer og mer. Det hoper seg opp. Rundt 90 prosent av plasten som kommer i havet, synker til havbunn. De resterende ti prosentene fordeler seg på overflaten og på strendene. Plasten brytes som kjent ikke ned, så disse bildene av fuglereirene er et visuelt bilde av hva som faktisk skjer i naturen vår, sier han.

For fuglene utgjør plasten flere risiko:

- Det er farlig om de spiser det, og mange av fuglene gjør det. Det kan gjøre dem syke, medføre indre skader, forstoppelse - og i verste fall kan de dø av det. I tillegg kan de hekte seg fast i plasten, for eksempel i garn, sier han.

Eggen mener øya Runde slett ikke er unik med tanke på hvordan plasten utgjør en stor trussel mot sjøfuglene:

ILLE: - Jeg ble fullstendig satt ut, nesten på gråten. Jeg har aldri sett noe så ille før, sier naturfotograf Roger Brendhagen til Dagbladet. Foto: Roger Brendhagen
ILLE: - Jeg ble fullstendig satt ut, nesten på gråten. Jeg har aldri sett noe så ille før, sier naturfotograf Roger Brendhagen til Dagbladet. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- Vi ser det samme i Finnmark og langs hele kysten der fuglene har bosatt seg. Plasten er over alt nå, sier han.

Han fortsetter:

- Dette problemet er i ferd med å vokse oss over hodet, og jeg er svært bekymret for utviklingen. Vi få ned plastforbruket så raskt som mulig, det er helt klart behov for strakstiltak.

- Klump i magen

Roger Brendhagen har jobbet som naturfotograf i 20 år. I starten av karrieren var han opptatt av å fotografere vakker natur eller eksotiske dyr, men dette har endret seg, forteller han.

- Jeg ønsker nå å synliggjøre det som skjer i naturen, det som ikke lenger er så vakkert, og jeg vil viderebringe faktabasert kunnskap via bilder - for eksempel bilder som viser naturen «før og etter».

HEKKER: Mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv hekker på Runde hvert år. Foto: Roger Brendhagen
HEKKER: Mer enn 500 000 fugler - blant dem lundefugl, havsule, storjo og toppskarv hekker på Runde hvert år. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

- Det jeg stadig ser mer av via jobben min, gjør meg både oppgitt og engstelig. Det gir meg en klump i magen, og derfor bruker jeg nå mer tid på å vise hvordan det er. Og for meg er det aller viktigst å vise dette fram til de som ikke har tenkt så mye på dette fra før, fortsetter han og legger til:

- Samtidig er det viktig å understreke at mange nordmenn er gode til å kildesortere, og at de færreste dumper søppel i havet. Likevel er det noen få som ødelegger for mange, sier han.

IKKE TILFELDIG: Forskere kan endelig ha funnet løsningen på hvorfor fugler ofte flyr i V-formasjon. Video: The Royal Veterinary College Vis mer Vis mer Vis mer

Signal

Signe Christensen-Dalsgaard, som jobber som fugleforsker ved NINA i Trondheim, har også besøkt øya Runde. Hun forteller Dagbladet at det er flere steder i verden man ser at havsulen nå bytter ut tang og tare med plast, garnrester og søppel i reirene sine.

- På de britiske øyene hekker de mye, og det er godt kjent at det også er mye søppel i reirene der, sier hun.

- Den største risikoen dette utgjør for fuglene er at de kan vikle seg inn i søppelet, mener Christensen-Dalsgaard, som sier hun er bekymret over utviklingen:

- Den mengden søppel og plast vi ser ved kysten er ekstremt bekymringsverdig. Noen fugler setter seg fast i søppelet, andre forveksler det med mat og spiser det. Dette er signaler om hvordan det går med havmiljøet i dag.

- Forferdelig trist

Marinbiolog og seniorrådgiver for WWF Verdens naturfond reagerer på bildene fra Runde:

- Dette her er forferdelig triste bilder som dessverre blir mer og mer vanlige. Vi ser at spesielt sjøfugl bygger reirene sine av mer og mer plast. De havsulene her har brukt det de finner i naturen, og i økende grad finner de plastsøppel på strendene, der de vanslivis ville hentet tang og tare til å bygge reirene sine.

TRIST: Marinbiolog og seniorrådgiver for WWF Verdens naturfond reagerer på bildene fra Runde.
TRIST: Marinbiolog og seniorrådgiver for WWF Verdens naturfond reagerer på bildene fra Runde. Vis mer

Han sier videre at WWF stiller krav om at plastprodusentene må få pålagt betydelig mer ansvar for plasten de produserer.

- For å stanse plastforsøplingen av havet trenger vi at alle plastprodusenter blir pålagt et mye strengere produsentansvar. Skal du ha lov til å produsere plast, må du også være ansvarlig for å sørge å spre kunnskap om riktig bruk og kast av den plasten du har produsert. Produsentene må også være ansvarlige for å utvikle en miljømessig god avfallshåndtering der dette ikke finnes i stor nok grad i dag. Dette blant annet ved å sørge for at plasten får en større verdi ved å innføre langt flere panteordninger, sier Myhre.

Spesielt utsatt

Naturområdene ved Runde beskrives som sårbare, viktige og interessante for forskning.

Og ifølge nettsida miljøstatus.no er sjøfugl en spesielt utsatt dyregruppe når det kommer til plast i havet.

- Fugl som søker etter mat bruker mye energi, og i hekketiden er det viktig å ha med mat hjem til ungene. Tar fuglen med avfall tilbake til redet, vil det utvilsomt ha en negativ effekt på ungenes utvikling. Dette bekymrer oss, fordi vi vet at flere av sjøfuglbestandene våre er i nedgang.

SØPPELØYA: Det flyter over med plast og søppel på Midwayøyene. Video: CNN Vis mer Vis mer

NY FN-rapport

FNs naturpanel IPBES (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) la i ettermiddag fram rapporten, som gjør rede for naturens tilstand og konsekvenser for menneskers livsgrunnlag.

Naturpanelets første hovedrapport tegner et dystert bilde over utviklingen, og konkluderer med at menneskers utnyttelse av naturen i økende grad går på bekostning av naturens evne til å gi oss mat, energi og materialer i fremtiden.

DØDSFELLE: Brendghagen beskriver reirene som rene dødsfeller. - Fuglene hekter seg fast i garn, tau og søppel, sier han. Foto: Roger Brendhagen
DØDSFELLE: Brendghagen beskriver reirene som rene dødsfeller. - Fuglene hekter seg fast i garn, tau og søppel, sier han. Foto: Roger Brendhagen Vis mer

Én million av anslagsvis åtte millioner dyre- og plantearter er truet av utryddelse. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten.

Disse er truet:

  • Mer enn 40 prosent av amfibiearter
  • Nær 33 prosent av koraller
  • Mer enn 33 prosent av alle marine pattedyr
  • Rundt 10 prosent av alle insektarter

Ifølge FN-panelet har det gått så langt at det er umulig å nå FNs bærekraftmål og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold innen 2020.

- De overveldende bevisene i rapporten fra flere kunnskapsfelt tegner et illevarslende bilde, sier IPBES-leder Sir Robert Watson.

- Tilstanden til økosystemene som vi og andre arter er avhengige av forverres raskere enn noensinne. Vi ødelegger fundamentet for økonomien, vårt livsgrunnlag, for matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over, fortsetter han.