De siste dagene har både utelivsaktører, politikere, og organisasjoner som NHO Reiseliv og Fellesforbundet, gått hardt ut mot den nasjonale skjenkestoppen, som nok en gang har ført til permitteringer og stengte dører. Både innenfor reiseliv og utelivsbransjen er konkurs-frykten overhengene for mange.

Den nasjonale skjenkestoppen varer fram til 14. januar, hvor regjeringen skal ta en ny vurdering av tiltakspakken, basert på råd fra Helsedirektoratet og FHI.

Fra «moderat» til «betydelig»

FHI er klar på at de vet lite om effekten av enkelttiltak - som skjenkestopp.

- Vi er veldig klar over at tiltaksbyrden er stor. Det gjelder både skjenkestopp og de andre inngripende tiltakene. De ble innført fordi vi var i en situasjon med mye smitte, og da også stort press på helsetjenesten, og hvor man i tillegg så at man fikk omikron inn i landet, med større spredningspotensial, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI til Dagbladet TV.

I flere oppdrag FHI og Helsedirektoratet har levert til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av pandemien, kommer det fram at FHI vurderer at skjenkestopp har en «moderat antatt smitteverneffekt». Dette skriver FHI også i et oppdrag levert til departementet så seint som 27.11. Et par uker seinere, 13.12, anbefaler imidlertid både FHI og Helsedirektoratet at skjenkestopp innføres nasjonalt, og begrunner dette med at tiltaket vil ha «betydelig smitteverneffekt».