FÆRRE STORE TRÆR:  Her står en kvinne ved siden av gigantiske Sequoia National Park i California. Redwood-trærne i disse områdene er verdens største, noen over 80 meter høye, men ny forskning viser at antallet giganttrær synker drastisk i delstaten. Foto: Mark Ralston / AFP Photo / NTB Scanpix
FÆRRE STORE TRÆR: Her står en kvinne ved siden av gigantiske Sequoia National Park i California. Redwood-trærne i disse områdene er verdens største, noen over 80 meter høye, men ny forskning viser at antallet giganttrær synker drastisk i delstaten. Foto: Mark Ralston / AFP Photo / NTB ScanpixVis mer

Californias ikoniske giganttrær har stått her i hundrevis av år, nå dør de

Tettheten av store trær er halvert siden 30-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): California er kjent for sine gigantiske redwood-trær, som er blant verdens høyeste og mest spektakulære. Men siden 1930 er tettheten av slike og andre ikoniske giganttrær så mye som halvert, ifølge en forskningsrapport i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

- Det er bekymringsfullt at de ser såpass store enderinger i økosystemet som trolig er et resultat av endret klima. Og når vi forestiller oss de store endringene i klimaet som vi kan få de åra som kommer, så kan vi jo få veldig store endringer i økosystemet, sier avdelingsdirektør Rasmus Astrup på avdeling for skogressurser på Ås.

Drastisk nedgang Studien sammenliknet data som ble samlet inn på 1920- og 30-tallet med nye tall fra amerikanske skogvoktere. Og de viste en dramatisk nedgang i antall store trær, som de definerer som trær med en stamme bredere enn 61 centimeter i diameter (målt i brysthøyde). 

Rundt fjellområdene i Sør-California så de at tettheten av store trær har gått ned med 30 prosent. I høylandet Sierra Nevada og fjellområdene langs kysten og i Nord-California, så hadde det gått ned med 50 prosent.

De ikoniske redwood-trærne kan bli så mye som over hundre meter høye. Men skogen har også mistet mange av sine andre store sequoia, furutrær og andre tregiganter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Grunnen til at dette er spennende, er at det er spennende å forstå de historiske endringene i skogen, og dermed hva vi forventer med framtidige klimaendringer. Altså hvilke konsekvenser økt tørke og temperatur vil ha, sier Astrup til Dagbladet.

Forskerne bak rapporten sier slike studier er essensielle for å forutsi hvordan vegetasjonen vil reagere på klimaendringene.

- De store trærne er en fundamental del av skogens økosystem. De er jo viktige med tanke på biodiversitet, for eksempel. Noen arter er jo avhengige av store trær, og da blir det mindre av de artene. Det er jo sentral verdi i å vedlikeholde et stort artsmangfold, sier Astrup.

Mindre tilgang på vann California har historisk sett hatt mange skogbranner, som ifølge Astrup har ført til endringer i skogen, både når det kommer til struktur og artssammensetning.

- Og med moderne brannslukking har det jo selvsagt hatt en effekt på hvordan skogen ser ut. Men artikkelforfatterne mener ikke at reduksjonen i antall store trær siden 1930 kan forklares med det alene. Den beste forklaringen er tørken - altså at trærne har mindre tilgang på vann, sier Astrup til Dagbladet.

Forskerne påpeker at menneskets bruk av skogen, gjennom for eksempel hogst, har påvirket skogtettheten og at den nylige tørken også har tatt på. Men ifølge Astrup så er det den mer langvarige temperaturøkningen og tørken som er viktigst. 

- Det er ikke en studie som sier om klimaendringer er menneskeskapte eller ikke. Men den viser sentrale prosesser i skogen som har endret seg og hvilke faktorer, derunder klima, som kan forklare disse endringene. Men det er ikke noen tvil om at endret klima vil endre både vekst og struktur i skogen i framtida. Det er mange studier som viser slike endringer allerede, sier Astrup til Dagbladet.  

Liknende utvikling i Norge Han sier at vi også i Norge har sett en stor endring i våre skoger i den samme tidsperioden. Men det skyldes imidlertid helt andre forhold, ifølge skogforskeren. Han forteller at vi overutnyttet ressursene på 1800-tallet, så det var veldig lite skog i starten av 1900-tallet.

- Volum per areal har økt med 150 prosent de siste 90 åra i Norge, sier Astrup, men understreker at dette hovedsakelig skyldes endringer i måten vi nordmenn bruker skogen på.

 - Men vi ser også at trærne vokser raskere og at dødeligheten i skogen øker i Norge, og det vanskelig å peke ut hva det skyldes, legger han til.

Et varmere klima, en raskere skog Forskerne på Ås ser nå at norske trær blir store mye raskere og at de også dør raskere.

- Vi tror en av grunnene er et varmere klima. Når vi får et varmere klima, så går jo alle prosesser litt raskere, slik de gjør i en tropisk regnskog.

Han sier det ikke er noen tvil om at et endret klima vil endre både veksten og strukturen i skogen.

SKOGBRANN:  De siste årene har vært preget av skogbranner her nær Groveland i California. Bildet er fra sommeren 2014, da skogsarbeidere prøvde å rydde opp etter 2013s skogsbranner, mens nye brøt ut. Foto: Robert Galbraith / Reuters / NTB Scanpix
SKOGBRANN: De siste årene har vært preget av skogbranner her nær Groveland i California. Bildet er fra sommeren 2014, da skogsarbeidere prøvde å rydde opp etter 2013s skogsbranner, mens nye brøt ut. Foto: Robert Galbraith / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Vi kan jo leve med trær som vokser raskere. Men vi må huske på at hele systemet endres. Vi kan få veldig store endringer i skogen på veldig kort tid. Og da er det noen organismer i skogen som ikke har tid til å tilpasse seg. Og andre arter vil ikke kunne tilpasse seg - de passer da ikke inn, sier Astrup til Dagbladet.

Les hele forskningsrapporten.

• Les også: Står overfor enorme utfordringer: Dette er de fem største klimakrisene