Camilla blir søring uten gjeld

Skal vi legge ned Finnmark og Troms? For dyrt, mener kommunalministeren. Men folkestrømmen går sørover.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAVØYSUND (Dagbladet): Oslo-jenta Camilla Stabell Jørgensen (28) reiste til Måsøy i Finnmark for å oppleve eventyr. Og for å kvitte seg med studielån. Neste år drar også hun sørover igjen. Måsøy har mistet hver femte innbygger på ti år. Til tross for at staten betaler dem 30 millioner i året for å bli.

Hvert år overfører staten 2,1 milliarder kroner i særtiltak til Finnmark og Nord-Troms. Til våren foreslår regjeringen nye ordninger i den såkalte tiltakssonen. Det skjer til tross for at det i løpet av 12 år med tiltak er skapt svært få nye arbeidsplasser. Sysselsettingen synker, og folk fortsetter å flytte.

Camilla Stabell Jørgensen har bodd i Måsøy siden påske.

- Det er horisontutvidende å bo i Finnmark. Jeg treffer helt andre mennesker enn jeg møter sørpå. Der kjenner jeg bare folk som er lik meg, forteller hun.

Hun reiste nordover av en grunn til: Å kvitte seg med studielån. I tiltakssonene kan du i dag redusere studielånet med opp til 16500 i året. Et gode mange har benyttet seg av. Halvparten av alle lærerne ved Havøysund skole kommer sørfra. I løpet av ti år har 51 nye lærere begynt på skolen i Havøysund. 46 har sluttet. Først på midten av 1990-tallet begynte lærerdekningen å stabilisere seg. Camilla Stabell Jørgensen har glidd godt inn i bygda. Hun går på bygdetrim og spiller cello med organisten.

Likevel: Om ett år reiser hun. Tilbake til Oslo.

TILTAKENE ER MANGE. I tillegg til å kunne skrive ned studielånet, betaler innbyggerne i tiltakssonen mindre skatt og mottar mer barnetrygd enn andre nordmenn. Næringslivet betaler ikke arbeidsgiveravgift og nyter godt av flere andre spesialordninger.

Men folketallet fortsetter å synke. 11 av de 26 kommunene i sonen har mistet mer enn ti prosent av innbyggerne. Bare fem kommuner har hatt tilvekst.

Ingen kommuner har mistet så mange innbyggere som lille Måsøy. I 1960 bodde det 3197 mennesker i Måsøy. I dag er det bare 1433 igjen.

De fleste forsvant på 1980-tallet. Fiskeriene lå med brukket rygg, kommunen hadde over 90 millioner kroner i gjeld, og arbeidsledigheten var på 22 prosent. Politikerne sendte kriserop og bønn om hjelp til Oslo. Måøy havnet i avisene, og regjeringen vedtok å dele ut «finnmarkspakker».

På slutten av 1980-tallet var det 300 industriarbeidsplasser i Måsøy. Nå er det knappe 100 igjen.

- Problemet vårt er mentaliteten, forteller rådmann Leiv Vidar Olsen. I Måsøy, som i mange andre av kystkommunene i nord, sitter folk fortsatt og venter på at det skal begynne å svinge i fiskeriene igjen.

RÅDMANNEN HAR SETT MANGE konkurser. Nye fiskeribedrifter og oppdrettsanlegg har kommet til - for så bli lagt ned.

- Vi fokuserer for mye på offentlige midler. I Måsøy var det et kommunalt utviklingsselskap som drev utvikling. Men vi får aldri samme effekt som om private bedrifter hadde stått for dette, sier han.

Nå er også det kommunale utviklingsselskapet borte.

Finnmark er helt suverene i å lage små arbeidsplasser, men har den laveste andelene av store bedrifter med mer enn 100 ansatte. I Måsøy har de små butikkene kommet og gått. I dag er det to spesialforretninger igjen i hovedgata i kommunesenteret Havøysund. En klesforretning og blomsterbutikken til Ann Elin Ellingsen og Eva Brockmann.

De etablerte sin egen arbeidsplass, med 30000 kroner fra kommunen.

- Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle ha gjort dersom jeg ikke hadde denne butikken. Sannsynligvis hadde jeg bare gått hjemme, sier Ann Elin.

De to kvinnene trives godt i kommunen. Det er et trygt og fint sted for barna. Men de skjønner at det er mange som drar bort for å få jobb eller utdanning.

TILTAKSPAKKA SKAL evalueres til våren. Regjeringen tar da utgangspunkt i rapporten til Møreforskning. Forskerne anbefaler at spesialordninger fortsetter. Forsker Arild Hervik mener at regionen er nødt til å skape arbeidsplasser selv. På sin rundreise i regionen har han sett lite nyskapende effekt i næringslivet.

Rådmann Olsen i Måsøy spør seg selv om hvorfor ikke flere reiser nordover og lager arbeidsplasser.

- Bedriftene sørpå vet ikke hvor mange goder som ligger her oppe. Det er mange penger å spare på lav arbeidsgiveravgift.

- Men hvorfor tar dere ikke initiativ selv?

- Ja, det kan du si. Her i Måsøy har vi de beste levekårene i fylket og den største biltettheten i landet. På mange måter har vi det godt, og vi er ikke vant til å tenke at vi må gjøre noe annerledes.

EVENTYR: Camilla Stabell Jørgensen trives godt som lærer i Havøysund. Men hun vil bli søring igjen når spesialordningene i Finnmark har bidratt til at hun kan kvitte seg med studielånet.