CANADA: Utenriksminister Chrystia Freeland sa i en tale i nasjonalforsamlingen i Canada at landet vil bruke langt mer penger på å styrke eget forsvar i årene som kommer, samtidig som avhengigheten til USA skal reduseres. Foto: Reuters / NTB Scanpix
CANADA: Utenriksminister Chrystia Freeland sa i en tale i nasjonalforsamlingen i Canada at landet vil bruke langt mer penger på å styrke eget forsvar i årene som kommer, samtidig som avhengigheten til USA skal reduseres. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Canadas utenriksminister kritiserte Trumps utenrikspolitikk. Nevnte ikke presidenten med ett ord

Utenriksminister Chrystia Freeland kritiserer «Amerika først»-politikken. 

(Dagbladet): I en tale i nasjonalforsamlingen i Ottawa tirsdag kritiserte Canadas utenriksminister, Chrystia Freeland, USAs utenrikspolitikk.

Men nevnte ikke presidenten bak politikken med ett eneste ord.

I talen, som har høstet mye ros, sier Freeland at Canada har innsett at de ikke kan forvente å lene seg forsvarspolitisk på USA i framtida.

Og sier det er naivt å tro at USA vil støtte dem sikkerhetspolitisk.

Selv om hun ikke nevner Trump direkte - kommer kritikken indirekte.

«Canada først»

- Hvorfor bruker vi milliarder av kroner på forsvar, når vi ikke er direkte truet? For noen land er svaret enkelt. Land som står overfor en umiddelbar utfordring vet at de må bruke ressurser på forsvar og utenrikspolitikk. De vet hvorfor, sier Freeland og fortsetter:

- For noen få heldige land, som Canada og USA, som føler seg beskyttet av geografi og gode naboer, er svaret mindre tydelig. Det er lett å se det fra Canadas syn. Her på kontinent er vi trygge, og vi har ting å gjøre her hjemme, så la oss slå innover. La oss si, Canada først, sa Freeland.

- Krever samarbeid

Freelands uttalelse om «Canada first», eller på norsk Canada først, kan kobles til Trumps velbrukte slagord: «America first» (Amerika først). Under Trumps presidentvalgkamp ble dette slagordet mye brukt. Slagordet er også godt brukt etter at han ble innsatt som president. Slagordet har også vært kritisert.

I talen slår utenriksminister Chrystia Freeland tilbake mot uttrykket «Canada først».

- Selv om ingen står klar til å invadere oss, står vi overfor utfordringer. Klimaendringene er en felles trussel som påvirker hver eneste person på denne planeten. Borgerkrig, fattigdom, tørke og naturkatastrofer flere steder i verden truer oss, ikke minst fordi katastrofene fører til flyktningkrise. Diktaturet i Nord-Korea, forbrytelser mot befolkningen i Syria, den ytterliggående ekstremistgruppa Daesh og ekspansjonen i det russiske militæret utgjør trusler mot den liberale demokratiske verden, inkludert Canada, sa utenriksministeren i talen i nasjonalforsamlingen tirsdag.

Talen er utgitt i sin helhet på regjeringen i Canadas sine nettsider.

Talen til Freeland har høstet mye ros på sosiale medier av både kommentatorer, journalister, politikere og andre samfunnsborgere. Politisk redaktør i NBC News kalte talen til Freeland «fantastisk». Ivo Daalder, tidligere NATO-ambassadør for USA og lederen for konsulatet i Chicago deler et sammendrag av talen på Twitter.

Opptrapping

På grunn av endringen i USAs utenrikspolitikk, har Canada besluttet å bruke mer midler på forsvaret. Beslutningen beskrives som et stort linjeskifte i canadisk utenrikspolitikk.

Chrystia Freeland sier at utfordringene verden står overfor kan best overvinnes ved å samarbeide med likesinnede land, og sier at verden utenfor grensene og verden hjemme ikke er to ulike steder, men de er koblet sammen.

- På grunn av Canadas plassering, har vi på militærfronten alltid regnet med amerikansk støtte som kan gi oss en slags beskyttende paraply dersom vi trenger ly. Noen sier vi bør frigjøre oss mer fra amerikansk militærmakt. Hvorfor investere milliarder for å opprettholde et kompetent, profesjonelt, god finansiert og velutstyrt kanadisk militære? spør utenriksminister Freeland og fortsetter:

PRESIDENT: Donald Trump blir indirekte kritisert av Canadas utenriksminister i en tale. Foto: AP / NTB Scanpix
PRESIDENT: Donald Trump blir indirekte kritisert av Canadas utenriksminister i en tale. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

- Svaret er åpenbart: Å stole utelukkende på USAs sikkerhetsparaply ville gjort oss til en klientstat. Og selv om vi har et utrolig godt forhold til våre amerikanske venner og naboer, er ikke en slik avhengighet i Canadas interesse.

Freeland sa også det er de amerikanske velgerne som har bestemt at USA skal kvitte seg med byrden av å lede verden. Freeland viste da indirekte til president Donald Trumps velgere.

NATO

Canada derfor må utvikle sin egen «harde makt» i form av militær kapasitet for å støtte diplomati og utvikling i andre land, mener utenriksministeren.

- Det faktum at vår venn og allierte (USA) stiller spørsmål til selve verdien av et globalt lederskap, gjør at vi må stake ut vår egen kurs. For Canada vil det være fornyelse og styrking av forsvaret, sier Chrystia Freeland.

Freeland sa også at hun er enig med landets statsminister, Justin Trudeau, om at det er uheldig at USA om at de trekker seg ut av Paris-avtalen.

Freeland ramset i talen opp en rekke organisasjoner Canada vil fortsette å støtte, som NATO og FN.

- Det kan ikke være noe tydeligere tegn enn at NATO og artikkel fem er sentrale i Canadas nasjonale sikkerhetspolitikk, sa hun.

Å nevnte artikkel fem er imidlertid noe Donald Trump ikke gjorde da han holdt tale under NATO-toppmøtet for omlag tre uker siden.

Trump er den første presidenten som ikke nevner solidaritetsparagrafen. Den fastslår at et angrep på et medlemsland i alliansen, er et angrep på hele alliansen.

- Naivt og hyklerisk

Freeland roser likevel nabolandet med å si at de har betalt for mesteparten det «ti års lange samarbeidet om å deres felles fred og velstand».

- På vegne av alle kanadiere, vil jeg gjerne takke våre amerikanske venner. Vi tror Canadas stabile og forutsigbare internasjonale orden, har bidratt til å fremme fred og velstand for våre naboer i sør også. Likevel vil det være naivt og hyklerisk å tro at alle amerikanerne er enig i det, sier Chrystia Freeland og fortsetter:

- Vi vil forsøke å overtale våre venner til å tro at internasjonal ledelse er i deres nasjonale interesse - så vel som for resten av den frie verden. Vi innser likevel at det er et valg amerikanerne må ta selv.