Cand. Sjur

Sjur Dyrkolbotn (17) er bonde med egen gard, men har også tatt 270 studiepoeng i fag som jus, matematikk, historie, filosofi, lingvistikk, datalingvistikk, fysikk, informatikk og statistikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN (Dagbladet): -  Jeg liker ikke den nye kvalitetsreformen som krever at studenter må bo i byen og leve ved universitetet daglig. Det er diskriminerende for dem som vil kombinere studier med andre interesser, som å drive en gard, sier Sjur Dyrkolbotn.

Bonde og student

11 år gammel sluttet han på skolen. I samråd med foreldrene, som begge har bakgrunn som pedagoger, valgte han å ta hjemmeundervisning.

Etter at familien flyttet til fjellgarden Botnane i Dyrkolbotn i Lindås nord for Bergen, ble det nemlig vanskelig å komme seg til og fra skolen hver dag.

Garden ble skrevet over fra far til sønn da Sjur var 13 år. Hen bestyrer 18 000 mål utmark, 40 mål oppdyrket innmark, noen vannfall og et syttitall sauer. 16 år gammel tok han examen artium som privatist, med en gjennomsnittskarakter på rundt 5. Nå er han yngste student ved flere fakulteter på Universitetet i Bergen.

-  Jeg er opptatt av å få tatt en del eksamener før jeg blir overstyrt av kvalitetsreformen. Jeg håper å klare tredje avdeling jus i vår og juridisk embetseksamen i løpet av 2006. Samtidig vil jeg lese en del andre fag, mest realfag.

-  De fleste noenlunde oppegående kan gjennomføre tilsvarende opplegg som meg om mulighetene hadde vært synlige for dem. I stedet blir mange stengt ute av studie- og eksamensordningen, sier Sjur.

Dagbladet møter Sjur Dyrkolbotn på kafé i Bergen sentrum, en liten halvtime mellom en eksamen i filosofi og en skriftlig hjemmeoppgave i informatikk.

FRAMTIDA: Sjur er 17 år og bonde. Nå har han snart studiepoeng nok til et hovedfag, men han vet ennå ikke hva han skal bli. Foto: Oddmund Lunde
FRAMTIDA: Sjur er 17 år og bonde. Nå har han snart studiepoeng nok til et hovedfag, men han vet ennå ikke hva han skal bli. Foto: Oddmund Lunde Vis mer

Diskriminerende

Han begynte på universitetet i fjor vår, og hadde tenkt å ta historie fordi det ville gi kompetanse som samfunnsfaglærer ved Dyrkolbotn Leirskole, som drives av søsteren.

-  Jeg fikk ikke anledning til å gå opp til eksamen, bortsett fra i en del elementære emner. Det ble krevd at jeg ble student på heltid og underlagt kvalitetsreformen.

-  Det krever at jeg er til stede på forelesninger, deltar i gruppearbeid, gir og tar imot kritikk fra andre studenter, og er til stede på universitetet daglig. Det passer meg dårlig, og det diskriminerer dem som ønsker å kombinere studier med andre interesser.

17-åringen har for lengst oppdaget at han rimelig greit kan tilegne seg kunnskaper i fag som universitetet underviser i, uten å være til stede hver dag. Derfor valgte han å prøve ut hva han kunne ved å gå opp til eksamen i fag hvor dette fremdeles var mulig, og ved å utnytte overgangsordninger fra gammel studieordning.

Mye overstyring

-  I praksis er dette enklest å få til i matematikk hvor faget selv, ikke professorene, gir problemstillinger og hvilke svar som er de rette. I andre fag ønsker universitetet og den faglige ledelsen strømlinjeformede oppgaver, der de har en stor grad av styring på innholdet.

-  Professorene er skeptiske til at studentene velger tema hvor også mer betente politiske problemstillinger blir tatt opp. Studieordningen og monopolstillingen gjør at de fleste studenter solidariserer seg med systemet. Mye av dette en kunnskapsbløff til vern om profesjonsinteresser, sier Sjur.

-  I tillegg til fagene jeg har begynt med, vil jeg kanskje studere samfunnsøkonomi for å finne ut hva det er, men jeg tar egentlig ikke dette så veldig høytidelig. Etter å ha fått en mastergrad, kan det bli en doktorgrad. Da blir det forskning.

-  Jeg vil kreve å få forske fritt. Jeg liker ikke overstyring, sier Sjur Dyrkolbotn.

<!--BTEK0-->I GRØFTA: Sjur Dyrkolbotn overtok garden Botnane som 11-åring og har tatt sitt tak med spaden mange ganger.<P />