LIGALEDER: Gjermund Cappelen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LIGALEDER: Gjermund Cappelen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Cappelens hasjliga får mildere straffer

Lagmannsretten mener det ikke finnes tilstrekkelig bevis for at hasjligaen skal ha oppbevart og solgt 1389 kilo hasj.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Lagmannsretten har bestemt at medlemmene av Gjermund Cappelens hasjliga skal få lavere straffer.

I tingretten ble de tiltalte som var medlem av den organiserte kriminelle gruppen, kjent skyldige i oppbevaring og salg av til sammen 1389 kilo hasj. Lagmannsretten fant ikke tilstrekkelige bevis for en så stor hasjmengde, slik at straffen ble noe lavere, går det fram av et sammendrag av dommen.

Straffene

  • Mannen som omtales som Cappelens nestkommanderende, ved navn «China», mener lagmannsretten medvirket til oppbevaring og salg av 1063 kilo hasj. De mener også han har begått grovt heleri av drøyt to millioner kroner i utbytte fra narkotikavirksomhet. Han straff ble satt til fengsel i 14 år og 6 måneder mot 16 år i tingretten.
  • Mannen som i Cappelens tekstmeldinger og hasjregnskap er omtalt som «Legg», og som hadde ansvar for hasjlageret på Røa, domfelles for befatning med totalt 867 kilo hasj. Av dette har «Legg» oppbevart eller medvirket til oppbevaring av 476 kilo hasj og medvirket til salg av 391 kilo. Han ble dømt til 11 års fengsel, mot 13 år i tingretten.
  • Mannen som skal ha hatt samme rolle som «Legg», som er kalt «Nord», ble dømt til 11 år og 6 måneder fengsel for befatning med 761 kilo hasj og grovt heleri av nesten 2,4 millioner kroner (i tingretten 15 år fengsel).

To tiltalte, som av Cappelen har fått navnene «Cruise» og «Øst», som hadde kjøpt henholdsvis 70 kilo og 150 kilo hasj av hasjligaen, men som ikke var medlemmer, ble dømt til henholdsvis 4 år og 6 måneder fengsel og 7 år og 6 måneder fengsel.

Cappelens forklaring

Det ble ved straffutmålingen lagt en viss vekt på tilståelser og tidsforløp.

Forsvarerne anførte for lagmannsretten at man ikke kunne feste lit til Cappelens forklaring, blant annet fordi den kunne være motivert av et ønske om å oppnå strafferabatt.

Påtalemyndigheten sa at Cappelen i etterforskningsfasen var motvillig til å forklare seg om hasjvirksomheten og de medtiltalte, og at hans erkjennelser kom gradvis etter hvert som han ble konfrontert med nye bevis.

De sa videre at Cappelen aldri hadde stilt krav om motytelser for å forklare seg og at politiet ikke har gitt noen løfter i den forbindelse.

Lagmannsretten la i sin vurdering av straffespørsmålet vekt på Cappelens forklaring «i den grad den stemmer med andre bevis», noe de mente forklaringen i stor grad gjorde.

Men retten forholdt seg tilbakeholdent med å legge forklaringen til grunn når den var det eneste beviset mot de andre tiltalte, som for eksempel angående hasjmengden som er omsatt i gruppen.

- Denne tilnærmingen skyldes ikke en vurdering om at Cappelens forklaring er lite troverdig, men er en konsekvens av det strenge beviskravet som gjelder istraffesaker, ikke minst i saker av en slik alvorlighetsgrad som denne, skriver lagmannsretten.