Carl I. Hagens «ansvarlighet»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Folk flest skjønner lite av det som skjer i Fremskrittspartiet. Først opplever partiet en suksessombrust utvikling med framgang i hele landet og utsikter til å bli landets største parti. Så kommer partiets ledelse ut og vil ekskludere så å si hele ledelsen i ett av partiets største lokallag, Oslo. Ingen kan klart se hva som er forskjellen i politisk holdning og syn mellom partileder Carl I. Hagen og den øvrige partiledelse på den ene siden og de som nå trues med eksklusjon på den annen. Men ingen kan være i tvil om at Hagen akter å kjøre saken gjennom partiets organer med full konsekvens.
  • Det er få paralleller til dette i norsk politikk utenom Fremskrittspartiet selv. NKP drev riktig nok med utrenskninger i 1940-åra, og begge fraksjoner erklærte sin lojalitet til Moskva. Men her var det kraftfulle personligheter på begge sider. Carl I. Hagen startet imidlertid sin karriere som partileder i 1970-åra med å ekskludere en fraksjon av partigrunnleggerne rundt Anders Lange. Seinere har han gjentatt øvelsen jevnlig, og både bygdetullinger og liberalister har måttet si takk og farvel.
  • Slik inngår eksklusjonene i Fremskrittspartiet som en del av partiets særpreg. Det er mulig det ligger i sakens natur for populistiske partier. Det danske partiet har f.eks. vært sterkt preget av dette, enten det het Fremskridtspartiet eller Dansk Folkeparti. De amerikanske populistiske partiene endte i det samme morass av personstridigheter. Det kan henge sammen med mangel på ideologi og avhengighet av karismatisk lederskap. Etter en slik avskalling står lederen fram som enda sterkere og enda mer forklaret.
  • Men for dem som går med tanker om å inngå i forpliktende samarbeid med et sånt parti, må disse øvelsene ha motsatt effekt av det erklært tilsiktede, som er å gjøre det mer «ansvarlig». Den nye byrådslederen i Oslo må nå se på at det parlamentariske grunnlaget smuldrer hen. På Stortinget må enhver vettug partileder etter dette slå alle tanker om forpliktende samarbeid med Frp vekk. Det norske parlamentariske system vil ikke tåle påkjenningen med å ha et slikt parti i regjeringskontorene.