Carl I. Hagens tapre kamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Få politikere klarer å forfølge sin strategi så konsekvent som Carl I. Hagen. Det henger naturligvis sammen med den erfaring i politikk mannen har. Han har jo stått på Stortingets og dermed skattebetalernes lønningsliste lenger enn de fleste andre.
  • Derfor er det en vel gjennomtenkt handling når han går til frontalangrep på mediene, og særlig Dagbladet, i gårsdagens avis. Avisene er naturligvis en kjærkommen fiende å ha for Hagen. Pågående og kritisk journalistikk står lavt i kurs hos folk flest, og særlig innenfor hans velgerskare florerer jo de antiintellektuelle holdningene, så han kan regne med solid applaus fra apeberget når han beskylder oss for uærlighet, uredelighet, ukorrekthet og unøyaktighet. Men noen særlig dyptpløyende og innsiktsfull analyse av mediene bringer han ikke til torgs. Til det er hans utgangspunkt galt.
  • Hagen foregir å tro at medienes oppgave er å være mikrofonstativ for ham, at vi skal referere ham bokstav for bokstav. Dette er en norm som aldri har vært gyldig annet enn for det foraktede monopolet NRK, som han kjempet for å bli kvitt. Nå hamrer mediene løs på alle makthavere, det er så visst ikke bare Hagen som ikke får messe fritt spalte opp og spalte ned. Men Carl I. Hagen krever å bli tatt på ordet. Det vil vi aldri gå med på, for vi vet, som Hagen selv, at ord ikke bare leses, de tolkes og forstås i en sammenheng. Carl I. Hagen er en mester i å sende ut doble budskap, han sier ett og vet at det lyder som noe annet. Vi ville forsømme oss om vi ikke påpekte dette, og stilte ham klargjørende spørsmål.
  • Politikere og medier vil alltid ha ulike interesser, og politikerne skal ikke sette normene for hvordan mediene skal arbeide. Carl I. Hagen bør derfor legge av seg den maske av forurettethet han tar på seg ved hver valgkamp. Det er nok så at journalister i alminnelighet ikke støtter hans politikk. Men mediene skal legge fram hans budskap slik at det kan holdes opp mot de andre politikernes. Og da må han finne seg i både å bli tolket og stilt til veggs.