Carl I. sliper øksa

Det er bare et spørsmål om tid før det oppstår en felles interesse mellom Bondevik og Hagen: at Bondevik-regjeringen skal gå av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BONDEVIK-REGJERINGENS budsjettkonferanse på Thorbjørnsrud ble avsluttet i går. Hva som ble bestemt der, vet vi ikke, men innledningen til konferansen er mer interessant enn resultatet. Rett før den såkalte samarbeidsregjeringen dro til Jevnaker, truet KrF-lederen med å gå ut av regjeringen hvis partiet ikke får gjennomslag for mer penger til kommunene. Valgerds trussel var ikke rettet mot opposisjonen i Stortinget, men mot hennes regjeringskolleger i Høyre.

Det er ikke første gang KrF truer med at det kan bli umulig å sitte i regjeringen, men det er grenser for hvor mange ganger man kan drive med slikt. Når hørte vi sist Valgerd eller andre KrF-ere snakke med entusiasme om regjeringssamarbeidet eller glede seg over noen av sakene KrF har fått igjennom? Når Valgerd er lei seg, trist og bare ser problemer, kan hun ikke vente at velgerne heller blir særlig muntre.

SLIK DET SER UT nå, er det lite sannsynlig at Bondevik-regjeringen blir sittende fram til stortingsvalget i 2005. Kjell Magne Bondevik og Carl I. Hagen kan begge se seg tjent med en regjeringskrise, mens alle de andre partiene ønsker å unngå nettopp det.

Jens Stoltenberg foretrekker å føre valgkamp utenfor regjeringskontorene, og vil for all del ikke gripe makten uten å ha et avklart flertall bak seg.

SV-leder Kristin Halvorsen ønsker heller ikke å komme i regjering før hun etter alle solemerker kommer styrket tilbake i Stortinget etter valget i 2005. Og Høyre som ser ut til å være blinde for at katastrofen nærmer seg, er det partiet som vil ha mest å tape på at regjeringen går av. Da vil de bokstavelig talt befinne seg under Hagens hæl. Likevel tror jeg sannsynligheten for at regjeringen må gå av til høsten er svært stor, og muligheten for at den overlever er noe man egentlig bare tror på i Høyre.

DET ER ÅPENBART for alle at KrF trives dårlig i regjeringen. Bondevik liker å være statsminister, men de politiske problemene vokser. Når budsjettet for 2004 skal legges fram med upopulære kutt og trang kommuneøkonomi, vil det nesten ikke være til å bære når utgangspunktet er 6 prosent på gallupen. I tillegg vil regjeringen møte et stormløp fra Carl I. Hagen om at det er for lite til helse og eldre. Og framfor alt for små skattelettelser. Da er det trolig tid for at KrF-ledelsen ser etter døra ut av regjeringskontorene.

DET ER KNAPT mulig å se grunner til at Carl I. Hagen ikke ønsker å felle regjeringen i løpet av perioden. For det første er det ikke lett for Hagen å gå inn i en valgkamp etter at han i fire år har stemt for regjeringens budsjetter. Allerede nå bruker Stoltenberg og Halvorsen enhver anledning til å hamre løs på Hagen for at Frp ved hver korsvei bøyer av og støtter regjeringens økonomiske politikk. Verken SV eller Ap ønsker et regjeringsskifte før valget, men med sine stadige angrep på Hagen for at han støtter regjeringens budsjetter, framskynder de en krise.

For det andre er det mot Carl I. Hagens menneskelige natur å sitte stille i en hel fireårsperiode når han igjen kan få muligheten til å avgjøre regjeringens skjebne. Hagen er lykkelig når TV-lysene er tent og all oppmerksomhet er rettet mot ham, mens han er hersker over regjeringens videre eksistens. Hagen var Bondevik-regjeringens fødselshjelper. Han vil ikke ha noe imot å være dens bøddel.

HAGENS AMBISJONER om makt er en tredje grunn til at han må felle denne regjeringen. En kaotisk situasjon der ingen ønsker å overta ansvaret, kan føre til at Høyre blir presset til å forsøke et regjeringssamarbeid med Frp. En Høyre/Frp-regjering er ikke et veldig sannsynlig utfall, men det gir uansett gevinst for Hagen at et slikt alternativ kommer på dagsordenen.

DERMED KAN det bli etablert et interessefellesskap mellom Hagen og Bondevik. Bondevik vil helst slippe ut av regjeringskontorene, men foretrekker å kunne skylde på noen andre for at han må gi opp. Carl I. Hagen står klar med øksa for å «hjelpe» Bondevik med å felle hans upopulære regjering. Det tidspunktet kan komme allerede om et drøyt halvår når neste års statsbudsjett skal behandles. Det avhenger av den internasjonale situasjonen. Man kaster tross alt ikke en regjering og lager kaos midt under en krig. Spesielt når det er knyttet så stor usikkerhet til hva slags regjering landet vil få etter Bondevik.