Casanova og askepott

Venezia: Askepotter og forkledde historiske sjarmører samles til feiring under Venezias karneval.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den svarte kappen flagrer etter ham der han piler gjennom arkene på Markusplassen. I Casanovas lette fotspor følger en tungt kledd kvinne. Hennes klesdrakt hindrer gangen, og hun blir hengende etter sin følgesvenn.

Er det elskerinnen eller kona til den berømte venezianske elskeren og adelsmannen vi ser?

I så fall har han flyttet til arbeidernes Nord-England, for det er uten tvil en mann fra de britiske øyer som oppfordrer kvinnen til å brette opp skjørtene og få opp tempoet - en kommentar verdig en Casanova.

Malte japanere

Karnevalet i Venezia i vårt nye årtusen er et merkelig skue: Ansiktsmalte japanske turister. Venezianere i glitter og stas som dukker for å unngå en egyptisk farao med paraply. Gjøglere som venter på byens vannbusser. En 10 år gammel grinete adelsmann fra 1500-tallet spraymaler sin lille søte søster, som framstår i en gul kyllings ham.

Søndag var karnevalets første dag, og rundt 70.000 mennesker presset seg inn i den lille synkende byen, fast bestemt på å feste i ti dager.

- Karnevalet er galskapens og lykkens dager, sier Venezias borgermester Paolo Costa.

Ritualer

Det har det vært i over tusen år. I begynnelsen var karnevalet et hedensk ritual, men etter hvert utviklet det seg til en fast periode med utagerende festing.

Sosiale roller ble snudd på hodet under karnevalet. Herskapet kledde seg som tjenere, og tjenere som adelsmenn; menn som kvinner, kvinner som menn.

Feiringen ble så vill at det på midten av 1400-tallet ble forbudt for menn å snike seg inn i nonneklostre for å begå det som ble kalt «multas inhonestates».

På midten av 1700-tallet varte karnevalet i flere måneder, og det ble vanlig å bruke masker. Det var også begynnelsen på karnevalets verdensberømmelse. Ifølge en historiker, ble en Mozart i tenårene så revet med at han satte barn på en villig jente.

Napoleon satte en stopper for alt dette da han tapte Venezia til østerrikerne. Alvorstunge østerrikere forbød karnevalet fordi de var redd det ville gi spioner fritt spillerom i kaoset. Karnevalet ble ikke skikkelig gjenopplivet før i 1979.

- At karnevalet ble vekket til live var veldig viktig. Det gjorde det mulig for folk å samle seg på plassene og ha det ordentlig gøy, sier borgermester Costa.

Dyr fornøyelse

Det er ikke billig å oppleve karnevalet slik det skal gjøres. Først og fremst trenger du et kostyme - og ikke hvilket som helst kostyme heller. Du kan selvfølgelig velge den billige utveien og leie et for litt under 450 kroner dagen, men et spesialdesignet kostyme koster minst tre eller fire ganger så mye.

Du trenger selvfølgelig også en maske, og ikke minst et hotellrom, der du kan hvile ut. Det siste må bestilles god tid i forveien. Hvis du vil delta på kostymeball kan invitasjonene kost e så mye som 3.150 kroner. I tillegg skal det spises og drikkes.

Mange kommer til karnevalet enten uforberedt eller uten penger til å gjøre det «slik det skal gjøres». De fyller opp Markusplassen ut på kvelden som en flokk askepotter som ikke slipper inn til prinsene og prinsessene som er samlet innenfor palassenes vegger. For bak maskene er en adelsmann fremdeles en adelsmann, og en mann uten penger blir ikke rik for en dag selv om han bærer en pen maske.

(NTB)

«KUGAL»: En «kugal» gondol deltok i feiringen langs Venezias våte «gater».Foto: SCANPIX