KOMMANDANTEN DØD: Lederen for den cubanske revolusjonen og landets president gjennom 47 år, Fidel Castro, døde i dag, 90 år gammel. Med han er en av de siste av den kalde krigens krigere borte. Her er Castro fotografert 1. mai 2005. Året etter holdt han sin site 1.maitale. Samme sommer ble han alvorlig syk. Han kom seg imidlertid etter omfattende operasjoner, og fram til sin død skrev han artikler, ikke minst om klimaspørsmål,.Foto: Claudia Daut/Reuters
KOMMANDANTEN DØD: Lederen for den cubanske revolusjonen og landets president gjennom 47 år, Fidel Castro, døde i dag, 90 år gammel. Med han er en av de siste av den kalde krigens krigere borte. Her er Castro fotografert 1. mai 2005. Året etter holdt han sin site 1.maitale. Samme sommer ble han alvorlig syk. Han kom seg imidlertid etter omfattende operasjoner, og fram til sin død skrev han artikler, ikke minst om klimaspørsmål,.Foto: Claudia Daut/ReutersVis mer

FIDEL CASTRO ER DØD

Castro-epoken mot slutten: Åpner Fidels død for flere reformer?

Han overlevde ti amerikanske presidenter og utallige attentatforsøk. Men i går kveld lokal tid døde Fidel Castro, 90 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Eksilcubanere i Miami jubler i gatene, på Cuba er det erklært ni dagers landesorg, og mange land i den tredje verden sørger over at lederen for den cubanske revolusjonen, selve kommandanten, nå har gått bort.

Han var Cubas leder fra revolusjonen i 1959 til han ble akutt sjuk sommeren 2006 og erstattet av broren Raúl Castro. Det er både en elsket og hyllet landsfader, men av mange en hatet og foraktet diktator, som nå går inn i historien.

Kamerat Fidel

Hva nå? Analysene og spekulasjonene om konsekvensene av Castros død vil florere de nærmeste dagene.

De siste ti årene har Fidel Castro ikke hatt formelle verv, men han har vært en flittig skribent i partiavisa Granma og på nettstedet Cubadebate under tittelen «kamerat Fidel». Men som Kommandanten og landets ubestridte leder i 47 år har han blitt lyttet til og tatt hensyn til, og det antas at hans lite reformvillige linje har sine tilhengere i kommunistpartiet. Nå kan det hende broren Raúl kan våge å gå noe lenger i pragmatiske, økonomiske reformer som landet sårt trenger. Men det er ikke gitt. Den siste partikongressen nå i vår konsoliderte i stor grad reformene fra 2011.

Eksilmiljøet i Miami og andre som gjerne hadde sett det cubanske regimet falle for lenge siden, har også mange ganger opp gjennom årene spådd regimets sammenbrudd den dagen Fidel Castro gikk bort. Tanken var at bare han, med sitt karismatiske og autoritære lederskap, kunne holde landet sammen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredelig overgang

PRIVAT: Før Raúl Castro overtok som Cubas president var frisørsalonger statlige. Nå er de fleste private. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
PRIVAT: Før Raúl Castro overtok som Cubas president var frisørsalonger statlige. Nå er de fleste private. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Nå har broren Raúl styrt landet i ti år, han har forankret reformene i partiorganisasjonen og fått på plass en ny generasjon «dirigenter». Raúls regime har gjort nødvendige, om enn forsiktige økonomiske reformer og normalisert forholdet til USA, noe som er populært i den cubanske befolkningen.

Slik sett har overgangen fra Fidel Castro skjedd for lengst, og regimet framstår stabilt. For Cuba kan den politiske utviklingen i USA, med Donald Trump som president og med republikansk flertall i Kongressen, bli vel så avgjørende. Selv om amerikanske næringslivsfolk klør i fingrene etter å få tilgang til Cuba, er det lite som tyder på nå at det blir den nåværende Kongressen og Trump som opphever blokaden. Derimot vil Trump trolig stille strenge krav til Cuba om politiske reformer, noe som heller vil føre til tilstramming enn oppmyking på Cuba.

Det som synes sikkert, er at Castro-epoken går mot slutten på Cuba. Raúl har varslet at han gir fra seg stafettpinnen i 2018. Den som i øyeblikket står nærmest til å ta over da, er førstevisepresident Miguel Díaz-Canel. Men det bildet kan endre seg.

I krig med USA

- Hva anser du å være din største bragt, spurte en journalist Castro i New York i forbindelse med FNs 50 års jubileum.

- Å holde meg i live, svarte Castro. Ifølge cubansk sikkerhetspoliti skal det ha vært over 600 attentatforsøk mot Fidel Castro. Hans død har vært varslet en rekke ganger i Miami. Castro overlevde attentatforsøk, han overlevde alle amerikanske presidenter som satset på å ta både han og det kommunistiske regimet hans. Men nå er også Fidel Castros tid ute.

Det er en ekstraordinær, karismatisk og autoritær aktør på verdens scene som nå har gått bort, og det er en av de siste av den kalde krigens ledere. Han var berømt for sine flammende, flere timer lange taler, gjerne på den gigantiske Revolusjonsplassen i Havanna. En av Castros gode venner, den colombianske Nobel-prisvinneren Gabriel García Márquez, mente Castro hadde magiske talegaver. Han kunne tale i timesvis. I revolusjonens første år begeistret han sine tilhørere, i de senere årene ble de timelange talene på offentlige steder og på TV mer en plikt og en påkjenning for mange cubanere å høre på. De var gått lei av store ord og ideologiske kampanjer kombinert med økonomisk misære og stagnasjon.

CASTROS HJEM: Her i Birán i Holguin-provinsen øst på Cuba ble Fidel og Raúl Castro født. Gården var en av de første som ble nasjonalisert og overtatt av staten etter revolusjonen i 1959. Bygningen har fungert som museum siden 2002. Foto: Alejandro Ernesto/EPA
CASTROS HJEM: Her i Birán i Holguin-provinsen øst på Cuba ble Fidel og Raúl Castro født. Gården var en av de første som ble nasjonalisert og overtatt av staten etter revolusjonen i 1959. Bygningen har fungert som museum siden 2002. Foto: Alejandro Ernesto/EPA Vis mer

Han ble født i 1926 Birán i Holguín-provinsen på Cuba. Faren var innvandrer fra fattige kår Galicia i Spania, men bygde seg opp til å bli godseier. Fidel kunne blitt godseier som sin far, eller stjerneadvokat i Havanna med sine to doktorgrader i jus. I stedet startet han opprøret mot den forhatte presidenten Fulgencio Batista.

«Historien vil frikjenne meg»

I 1953 gikk Fidel Castro og 125 andre opprørere til angrep på militærkasernen Moncada i Santiago de Cuba. Flere av opprørerne ble drept i skuddvekslingen, andre ble tatt til fange, torturert og drept. Fidel slapp unna, men ble seinere tatt og dømt til 15 års fengsel i en summarisk rettssak. Under rettssaken var han sin egen forsvarer, og gjennom den viste han den formidable hukommelsen og de ekstraordinære talegavene han er blitt berømt for. Forsvarstalen ble seinere utgitt som bok under tittelen «Historien vil frifinne meg». Forsvaret for opprøret er samtidig Castros politiske og revolusjonære program.

Etter løslatelsen dro Castro til Mexico. Der traff han den argentinske legen Che Guevara som ble en av revolusjonslederne sammen med Castro-brødrene.

1. januar 1959 måtte Batista og hans tilhengere flykte fra Havanna. De revolusjonære hadde seiret. Etter at Castro i 1960 nasjonaliserte amerikanske selskaper og eiendommer, svarte USA svarte med handelsblokade. Den har USA ennå ikke gitt opp, selv om Barack Obama har gjort sitt. Kampen mot «imperialismen» i nord, «los yankís», preget og definerte Castros politiske liv. Det er kanskje ikke så rart. Da det revolusjonære Cuba startet nasjonaliseringer og erklærte regimet for sosialistisk svarte USA med blokade. I april 1961 gjorde en gruppe CIA-støttede leiesoldater forsøk på å invadere Cuba i Grisebukta. Angrepet ble slått tilbake av revolusjonsstyrkene under ledelse av Fidel Castro. Seieren er en av de store merkesteinene i det cubanske regimets historie.

Brudd på menneskerettigheter

Hundretusener av cubanere har forlatt øya siden revolusjonen, av politiske og økonomiske årsaker. En million av dem bor i Florida. Kommunistpartiet er det eneste tillatte, og politiske motstandere har vært fengslet. Det har gått bølger av migranter fra øya, blant annet med livsfarlige farkoster over stredet til Florida. Våren 2003, «den svarte våren» ble 75 dissidenter fengslet. De fleste er løslatt etter forhandlinger mellom Cuba, Spania og den katolske kirken.

Fidel Castros og den cubanske revolusjonens store bedrifter er gratis skole og helsevesen til alle. Men Sovjetunionens sammenbrudd førte til økonomisk krise på Cuba, matmangel, strømrasjonering og fattigdom. USA satte inn støtet, og strammet til blokaden, men regimet overlevde. Økonomien har imidlertid vært mer eller mindre kriserammet siden, noe som har undergravd kvaliteten i tjenester og samfunnskultur. Korrupsjon og svart økonomi har florert.

Som krisetiltak og valutainntektskilde satset Fidel Castro på nittitallet på turisme. Men for øvrig var Fidel Castro lite interessert i økonomiske reformer. Før Raúl tok over, eide staten mesteparten av produksjonsmidlene og sysselsatte 80 prosent av arbeidsstyrken.

MATIMPORT: Mangel på kapital og teknologi gjør at landbruket har lav produktivitet. Cuba importerer 60-70 prosent av sitt matbehov. Her Emerito Lores som jobber på et landbrukskooperativ utenfor Havanna. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MATIMPORT: Mangel på kapital og teknologi gjør at landbruket har lav produktivitet. Cuba importerer 60-70 prosent av sitt matbehov. Her Emerito Lores som jobber på et landbrukskooperativ utenfor Havanna. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Broren startet fra dag én en prosess med økonomiske reformer som ble forankret på kommunistpartiets kongress i 2011 og befestet på partikongressen i vår. Partiet slo fast at markedet har en plass i den sosialistiske økonomien, men staten skal fortsatt spille hovedrollen. Nå har Cuba en slags blandingsøkonomi, der i alle fall store deler av restaurantbransjen er privatisert, men der industrien og såkalte «strategiske» bransjer fortsatt er på statens hender. Landet har åpnet for utenlandsk kapital, og opprettet en økonomisk frisone, men byråkratiet og begrensningene er fortsatt store. Cuba importerer 60-70 prosent av sitt matbehov. Cuba trenger teknologi og kapital, og systemet trenger mer omfattende reformer.

Kritisk til Obama-besøk

HISTORISK BESØK: President Barack Obama og president Raúl Castro avslutter en felles historisk pressekonferanse 21. mars i Havanna. Foto: Alejandro Ernesto /EPA
HISTORISK BESØK: President Barack Obama og president Raúl Castro avslutter en felles historisk pressekonferanse 21. mars i Havanna. Foto: Alejandro Ernesto /EPA Vis mer

Fidel var mildt sagt ikke begeistret for normaliseringen mellom USA og Cuba som broren Raúl Castro og Obama startet gjennom sine samtidige taler 14. desember i 2014. Da Obama besøkte Cuba i vår, sa han at han kom for å begrave en av restene etter den kalde krigen.

Etter Obamas besøk på Cuba i fjor vår, skrev Fidel Castro en syrlig og spydig helside i Granma om «El hermano Obama», «bror Obama».

- Vi trenger ingen gaver fra imperiet, lød en av meldingene. Nå er «kamerat Fidel», en av de siste av den kalde krigens kjempere, død.