Catalina og Laila holdt på å bli hjemløse

Så fikk de hjelp av Joe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PHILADELPHIA (Dagbladet.no): ): Det drukner litt i valgkampen, inni mellom bitre bemerkninger, øldrikking, Bosnia-flauser og bowling.

Men krisen i det amerikanske boligmarkedet og i de amerikanske finansinstitusjonene har enorme ringvirkninger.

1,3 millioner mennesker står i fare for å bli kastet ut av hjemmene sine i løpet av året. Mange har allerede mistet et sted å bo.

Fikk varsel om tvangssalg

Tobarnsmoren og alenemamma Catalina Monteiro (38) visste hva hun hadde i vente.

Hun hadde fått brevet i postkassa, den tunge beskjeden om at hun lå tre måneder etter med avdragene på huslånet. Det var snart kroken på døra.

- Sparepengene mine gikk til å betale for reparasjon av fyringsanlegget. Da hadde vi gått to vintre uten varme i huset, sier Catalina, og slipper Dagbladet.no inn i det lille rekkehuset hun kjøpte for fire år siden.

Her bor hun sammen med datteren Laila på 8 og sønnen på 18. Adressen er i Philadelphias Kensington-distrikt.

Catalina og Laila holdt på å bli hjemløse

Et av de fattigste, mest kriminalitetsbelastede områdene av byen. Her skjer narkotikahandel og skuddvekslinger for åpen gate, ifølge de som bor og jobber her.

Catalina holder et øye med datteren som leker utenfor mens hun forteller.

- Jeg hadde kommet til et punkt hvor jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Det var da jeg så annonsen i lokalavisa. Der stod det at jeg kunne få hjelp dersom jeg hadde problemer med å betale avdragene på lånet, forteller Catalina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

1500 nye hjemløse hver måned

Hun fikk time hos Joe Filipski (47), bare en ti minutters kjøretur lenger opp langs Philadelphias Frankford Avenue.

Fra sitt beskjedne kontorhjørne forsøker Joe Filipski å gjøre det han kan for å forhindre at boliger går på tvangssalg og familier blir hjemløse. Joe har hatt denne jobben i 14 år. De siste par årene har vært de absolutt verste.

- Jeg har aldri vært borti en slik situasjon før. Og jeg håper jeg slipper det igjen, sier Joe.

I løpet av årets 12 første uker har 1680 hjem gått på tvangssalg i Philadelphia. Det vil si for hver tusende husholdning går to for tvangssalg. Andelen lånetakere som ikke har betalt avdrag på 90 dager er på 8,7 prosent av byens 1,4 millioner husholdninger.

NÅ KLARER VI OSS: Catalina Monteiro (38) og datteren Laila smiler nå. Etter å ha fått hjelp til å betale avdragene på huslånet, risikerer de ikke lenger å bli hjemløse. Foto: Sun Heidi Sæbø
NÅ KLARER VI OSS: Catalina Monteiro (38) og datteren Laila smiler nå. Etter å ha fått hjelp til å betale avdragene på huslånet, risikerer de ikke lenger å bli hjemløse. Foto: Sun Heidi Sæbø Vis mer

- Disse tallene høres kanskje ikke så høye ut, og Philadelphia er på ingen måte hardest rammet av boligkrisen. Men hvis du tenker deg at 1500 blir hjemløse hver måned så ser bildet ganske annerledes ut, sier Joe.

Selv har han hatt en familie på tre boende hos seg i to år nå.

- De er venner. Huset deres gikk på tvangssalg, og da må man hjelpe til, sier Joe beskjedent.

Gjemmer seg i skam

Det største problemet Joe møter i jobben sin, er at låntakerne er vanskelige å få tak i. Folk med betalingsproblemer gjemmer seg, delvis i skam og i et slags lønnlig håp om at problemene en dag bare skal forsvinne. Mange av dem tror de er alene om å ha betalingsproblemer.

- Det jeg prøver å fortelle folk er at de ikke er alene om å være i en slik situasjon, og at de som har lånt dem penger faktisk ikke har interesse av at de mister huset. Det løser ingenting for bankene og pengeutlånerne. Det de trenger er en garanti om at låntakerne vil klare å betale for seg, sier Joe.

Derfor jobber han med å opprette dialog mellom låntakerne og banken. Han ser også på løsninger for å redusere huseiernes utgifter på andre områder, ved for eksempel å opplyse dem om hvor de kan få gratis mat og billigere strøm.

Tobarnsmoren Catalina Monteiro fikk hjelp ved at hun la fram et regnskap med kvitteringer på alle utgiftene hun hadde. Og så måtte hun skrive et brev der hun forklarte hvorfor hun hadde betalingsproblemer.

I tillegg til den kostbare reparasjonen av fyringsanlegget, ble Catalina sykmeldt i noen måneder. Sånt tærer på et budsjett for en alenemor for to.

- Vi kunne gå i to-tre dager uten noe særlig å spise. Jeg kunne koke noe spagetti uten noe på til barna. Det var alt, sier Catalina.

Merker økte matvarepriser

Nå klarer den lille familien på tre seg greit. Catalina er i dialog med banken. Og hun har råd til både skikkelig mat og fyring i huset, selv om også hun merker virkningen av de økte gass- og matvareprisene.

- Budsjettet vårt ser likevel helt annerledes ut nå, sier Catalina og smiler.

På peishylla bak er bilder av barna og kunstløpmedaljene som datteren vant i vinter stilt opp på rekke og rad.

- Ting er ikke så ille i Kensington som kriminalitetsstatistikken skal ha det til. Her finnes det masse muligheter for barna. De vokser opp i et etnisk sammensatt nabolag. Det er viktig for meg. Og naboene her - vi slår ring om det som er bra, sier Catalina.

Ringte hjem til folk
Da hun skulle kjøpe hus ble hun tilbudt et lån på 100 000 dollar, drøye 500 000 norske kroner. Det er mye med tanke på at hun er alenforsørger med en årsinntekt på i underkant av 190 000 kroner.

- Jeg hadde hatt fast jobb i seks år og hadde klart å legge en del hundre dollar til side. Jeg trodde jeg var på den sikre sida. Men reparasjonen slukte sparepengene mine, og da jeg i tillegg ble sykmeldt gikk det ikke rundt, sier Catalina.

Hennes historie er typisk, men langt i fra den verste Joe har støtt på i arbeidet sitt. Forhistorien til hvordan USA havnet i de økonomiske nedgangstidene de nå opplever, er en historie om grådighet, mener Joe.

- Pengeutlånerne gikk aktivt ut i minoritetsområder og blant eldre. Ringte hjem til dem og lokket med billige lån og refinansiering. De spurte liksom: Hei! Har du lyst til å leve ut den amerikanske drømmen? sier Joe oppgitt.

Triste skjebner

Et par år senere, når lånene har justert seg til den reelle kostnaden, balanserer låntakerne plutselig på en sylskarp knivsegg. Når renten stiger, når det oppstår en krise, som for eksempel sykdom, ulykker, høyere gass- og matpriser går tallene i minus.

- Faktum er at mange av disse lånene burde aldri vært innvilget. Det burde vært strengere og flere reguleringer på plass. Og det burde være obligatorisk med rådgivning før folk kjøpte hus, slik at de faktisk skjønte hva de bega seg ut på.

- Jeg blir opprørt over at folk utnytter andre ut av ren grådighet.

En av de mest håpløse sakene Joe har jobbet med, er en han står midt oppi nå. Det dreier seg om en i utgangspunktet gjeldfri kvinne i 60-årene som skyldte 1500 dollar på skatten.

- Hun gikk til banken og alt hun ba om var et lån på 1500 dollar til å betale restskatten. Hun hadde ikke engang trengt å be om lån, hun kunne søkt skattemyndighetene om å betale på avdrag. Men så bare ballet det på seg. Hun ble syk og begynte å betale helsetjenester og andre forefallende utgifter med kredittkort Nå sitter hun med et lån på 25 000 dollar, som hun ikke klarer å betale, sier Joe, og rister på hodet.

En annen kvinne han forsøker å hjelpe havnet på etterskudd med betaling av utgiftene til sønnens begravelse. Han ble drept for et år siden. Nå sitter hun med et lån og en rente på 11, 87 prosent.

- Det er så mange triste historier. Veldig mange av dem kunne vært unngått med et strengere regelverk for finansinstitusjonene, og hvis folk bare hadde henvendt seg til sånne som oss for hjelp.

- Må ikke skje igjen

Joes lønn betales delvis av støtte fra private institusjoner, fra lokale og føderale myndigheter. Han blir ikke rik av det. Vesten er loslitt og huset med tre soverom deler han med venneparet som mistet huset på tvangssalg og deres tenåringssønn.

Joe skryter av den innsatsen byens borgermester, Michael Nutter, har gjort for å bekjempe boliglånskrisen. Blant annet er det satt opp nødtelefonlinjer der folk som risikerer tvangssalg kan komme direkte i kontakt med rådgivere som Joe.

I hele Phildelphia finnes det også et femogtjuetalls kontorer som det Joe jobber på.

- Jeg sier ikke at systemet er perfekt. Men det finnes hjelp å få. Vi sliter bare med å nå ut med den beskjeden.

Mens borgermester Nutter støtter Hillary Clintons kandidatur foran tirsdagens valg, har ikke Joe bestemt seg for hvem han skal gi sin stemme til.

- Jeg hører på disse kandidatene og de sier så mye forskjellig. Jeg er ikke sikker på at de har mulighet til å kjøpe ut lånetakerne, sikre dem en lav fastrente, slik de lover, sier Joe.

- Det viktigste er at dette ikke gjentar seg i framtida. At vi får et skikkelig regelverk på plass, slik at ikke folk tar opp lån de ikke har råd til, sier Joe Filipski til Dagbladet.no.

<B>HJELPEREN:</B> Joe Filipski (47) jobber med å forhindre tvangssalg av boliger.
IKKE BARE IDYLL: Philadelphias Kensington-distrikt har den høyeste andelen boliger som går på tvangssalg og mest kriminalitet.
MER ENN DOBLET: Ifølge RealtyTrac økte antall boliger på tvangssalg i Florida med 158 prosent i fjor.
TRE LØSNINGER: De tre presidentkandidatene Barack Obama, John McCain og Hillary Clinton tilbyr ulike løsninger for å hjelpe amerikanerne ut av boliglånskrisa.