Cathrine Moestue står fram om «sektliv»:

Cathrine (57) skammet seg - nå hylles hun

I november delte psykolog Cathrine Moestue sin historie i Dagbladet. Reaksjonene overrasker henne.

SEKTMEDLEM: Lenge holdt traumepsykolog Cathrine Moestue hemmeligheten helt for seg selv. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet

SEKTMEDLEM: Lenge holdt traumepsykolog Cathrine Moestue hemmeligheten helt for seg selv. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- En del av meg var overbevist om at mitt omdømme ville ryke ved å dele historien, sier Cathrine Moestue nå, en måned etter artikkelen om henne kom ut i Dagbladet:

Historien overgår fantasien: hun, en av Norges fremste psykologer og spesialister på traumer - har selv en traumatisk bakgrunn:

FØRSTE GANG: Moestue var lenge i tenkeboksen, før hun bestemte seg for å fortelle. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
FØRSTE GANG: Moestue var lenge i tenkeboksen, før hun bestemte seg for å fortelle. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

I seks år, fra hun var 19, levde hun i det hun nå ser at kan kalles en sekt - med flere andre norske kvinner - overbevist om at de sammen skulle redde verden.

For å «redde verden» kuttet Cathrine alle bånd til familien sin i Holmenkollen. Hun tok navnet Roxy Lenina Farrowl - og levde på kanten av loven sammen med læreren sin i flere år.

Hele historien hennes kan du lese her.

«Skitten og fæl»

Lenge var Moestue svært kritisk til seg selv - også i prosessen med Dagbladet - og veide opp og ned om hun skulle fortelle historien.

UNGE CATHRINE: Den unge kvinnen fra Holmenkollen tok et dramatisk valg - og ble borte i seks år. Foto: Privat
UNGE CATHRINE: Den unge kvinnen fra Holmenkollen tok et dramatisk valg - og ble borte i seks år. Foto: Privat Vis mer

Hun har trodd at hun var «skitten og fæl» og at det som skjedde burde holdes hemmelig.

- Hemmeligholdet og selvkritikken har blokkert mye handlingskraft hos meg.

Nå er hun lettet: Etter publisering har hun utelukkende fått positive tilbakemeldinger, forteller hun:

I innboksen har det rent inn med støtteerklæringer: til og med fagfolk - psykologer, helsearbeidere, psykiatere og politifolk, takker henne personlig:

De forteller at de er eller har vært i forhold med en som manipulerer. At de har havnet i situasjoner som strider mot alt de egentlig står for, uten å forstå hvordan det skjedde.

- De forteller at verden ble et bedre sted når jeg delte saken min, sier Moestue, som tror at det for fagfolk kan være enda vanskeligere å snakke om nettopp overgrep.

- Jeg har fått veldig rørende meldinger.

Læreren til Cathrine, «Jack», har vært død i noen år. Det er vanskelig å finne noen som kan tale hans sak. Et familiemedlem sier til ­Dagbladet at de ikke hadde kontakt med ham på mange år. Andre vil ikke snakke med oss.

Deler meldingene

I dag er Cathrine Moestue ikke i tvil om at det var riktig å stå fram.

- Det har vært utrolig helbredende for meg - ikke minst ser jeg nå at jeg tok et riktig valg da vi bestemte oss for å trykke saken. Jeg har følt meg friere til å være meg selv fullt og helt.

Hun deler - i samråd med dem som har skrevet til henne - noen av reaksjonene:

«Det er flott at du deler slik at folk kan kjenne seg igjen og lettere plassere ansvaret der det hører hjemme og forhåpentligvis også ha mer forståelse og godhet for seg selv. - Psykolog»

En annen skriver:

«Tusen takk for at du delte din sterke historie. Det har krevd mot, styrke og kjærlighet til deg selv og alle oss andre for å unngå at vi havner der du har vært. Og lære oss å være årvåkne, noe som er viktigere enn noen gang! Vit at du gjør en utrolig viktig jobb hver dag, og hjalp meg videre. Bare å vite at du er der er til hjelp.»

«Til Cathrine! Jeg vil takke deg for at du deler historien din, det er jeg sikker på vil hjelpe mange som har vært utsatt for liknende manipulering. Jeg ble så berørt av å lese intervjuet med deg, og jeg beundrer deg for ditt mot og din innsikt, og er veldig takknemlig for å få muligheten til å nyte godt av din kunnskap og kompetanse»

En psykiater skriver slik:

«Når jeg leste om deg, så synes jeg verden ble et finere sted. Det du forteller om, er virkelig, mer enn det meste vi ellers opplyses om.»

- Tåles utenfor terapirom

Moestue er takknemlig, men også overrasket.

- Jeg er rørt og takknemlig til alle som har lest saken, det er en ny erfaring for meg at historien blir tålt utenfor et terapirom.

DA HUN FORTALTE: Moestue hjemme i stua si i Oslo sentrum. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
DA HUN FORTALTE: Moestue hjemme i stua si i Oslo sentrum. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

- Jeg hadde ikke forventet så mye oppmerksomhet og tilbakemeldinger hvor folk uttrykker på en dyp og medmenneskelig måte at de har lest og forstått hva som står der.

Hun sier det styrker henne.

- Det at leserne ser et gjenkjennelige mønster og ikke bare «min» historie. Jeg er så takknemlig for at en trist historie kan gi styrke, at det går an å snu det vonde til noe som kan vokse og gi styrke til andre. Det er flott.

Hun håper fortellingen kan få flere til å åpne seg opp.

- Overgrep er ikke normalt. Når vi snakker høyt om det og ser andre reagere med passende sjokk og skrekk, kan vi høre at det er feil og unormalt, noe mørkt og uakseptabelt. Det er en viktig motgift som jeg har fått i lesernes reaksjoner.

Foreldre tar kontakt

Cathrine Moestue - og Dagbladet - har også fått flere bekymringsmeldinger fra norske foreldre som frykter at deres barn er i miljøer som det Cathrine Moestue beskrev.

Moestue svarer dem alle, om hva de bør se etter, og hvordan de kan vite om de selv eller noen i deres krets er i såkalt destruktive forhold.

Nå venter foredrag og intervjuer. Historien skal tilgjengeliggjøres for forskere og studenter som lærer om ekstremisme, forteller Moestue, og snart kommer boka «Hvem var Roxy?» på Gyldendal forlag.

CATHRINE OG LÆREREN: I artikkelen fortalte psykologen om fortida si med læreren. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet
CATHRINE OG LÆREREN: I artikkelen fortalte psykologen om fortida si med læreren. Foto: Jørn H.Moen / Dagbladet Vis mer

- Å velge å fortelle sannheten til andre handler også om å selv tørre å se sannheten i øynene. Jeg innser at jeg har overvunnet vanskelige ting.

I dag ser hun at historien er til hjelp for andre. Håpet er at folk skal bli klar over - og snakker mer om - såkalt tvingende samhandling.

- Jeg er ferdig med å holde på hemmeligheten. Slike overgrep må snakkes om og jeg kommer til å gjøre mer av det. Jeg var ikke forberedt på hvor mye styrke det skulle gi meg å kunne være der for andre. Jeg føler det som om jeg har blitt mer glad i meg selv nå og at jeg har fått en større kraft til igjen å tørre å være en aktør i livet mitt.

Gikk du glipp av artikkelen kan du lese den her:

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer