Surrogati

Cecile (61) fødte sitt eget barnebarn

- Livet er en drøm, sier den nybakte faren.

SURROGAT: Mandag 25. mars kom Uma Louise til verden, født av sin egen bestemor. Foto: Ariel Panowicz
SURROGAT: Mandag 25. mars kom Uma Louise til verden, født av sin egen bestemor. Foto: Ariel PanowiczVis mer

Da Matthew Eledge (32) og ektemannen Elliot Dougherthy (29) for to år siden fortalte sine respektive familier at de ønsket å starte en familie gjennom assistert befruktning, kom Matthews mor, Cecile Eledge (61), med et uventet tilbud.

Hun ville bære fram barnet.

De satte pris på tilbudet, men så det som lite realistisk at en 61 år gammel kvinne ville være i stand til å gå gjennom en graviditet.

En liten stund seinere besøkte paret en spesialist for å diskutere surrogati-alternativer, og brakte litt spøkefullt opp Ceciles tilbud. Men legen, Carolyn Maud Doherty, syntes ikke det hørtes ut som en spøk i det hele tatt. Hun kunne ikke garantere noe, men hadde lyst til å sjekke om hun kunne være en seriøs kandidat.

- Sier ja på sekundet

- Hvis du vil at jeg skal være surrogatmor, sier jeg ja på sekundet, fortalte hun sønnen, ifølge Buzzfeed News.

Og etter en rekke tester kom det raskt fram at hun var i toppform. Legene vurderte henne som svært kapabel til å bære fram et barn.

NYFØDT: Matthew og Elliot var med på fødselen til deres datter. Foto: Ariel Panowicz
NYFØDT: Matthew og Elliot var med på fødselen til deres datter. Foto: Ariel Panowicz Vis mer

Elliots søster, Lea Yribe, donerte et egg som ble inseminert med Matthews sperm, og allerede på første forsøk ble Cecile gravid. Gitt hennes høye alder var graviditeten ingen dans på roser, men mandag 25. mars kom lille Uma Louise til verden. Fødselen ble foreviget av fotograf Ariel Panowicz.

- Livet er en drøm, skriver Elliot på sin Instagram-profil.

Diskriminert for legningen

Da paret begynte å vurdere assistert befruktning, var de fortsatt preget av Matthews opplevelser med diskriminering på arbeidsplassen på grunn av sin legning.

For nøyaktig fire år siden valgte den katolske privatskolen der han jobbet som lærer å ikke fornye kontrakten hans, da han fortalte at han skulle gifte seg med en mann. Han måtte avslutte forholdet for å beholde jobben, skrev Buzzfeed News.

Det skapte stor oppstandelse blant elevene og i lokalsamfunnet, og over 100 000 skrev under på oppropet for å få skolen til å fravike beslutningen. De sto imidlertid fast ved sin vurdering, ifølge Huffington Post. I dag jobber han ved en annen skole.

Paret forteller til New York Post at spørsmålene strømmet inn da folk oppdaget at Cecile var gravid. Reaksjonene var både av det positive og støtende slaget, men de forsøkte så godt de kunne å være tålmodige.

- Som homofile menn er vi så heldige å kunne få barn i ei tid hvor folk feirer med oss, og i ei tid hvor teknologien gjør det mulig for oss å få barn med våre egne gener, sier Matthew.

Han forteller at de forventer at dattera vil bli «en liten diva» som sine fedre.

- Hun har så mange flotte kvinner å se opp til. Det er så gøy å kunne si til Elliot at «Dette er vårt nå, vi får komme nærmere hverandre og jobbe sammen som et lag», sier han.

Høyere risiko blant eldre

Det kan virke som et lite mirakel, men Cecile er verken den første eller eldste som har båret fram sitt eget barnebarn.

I 1987 fødte sørafrikanske Pat Anthony sine tre biologiske barnebarn som trillinger. Det skapte en voldsom diskusjon om de etiske dilemmaene knyttet til surrogati, skrev New York Times.

I etterkant er det flere som har gjort det samme. Greske Anastassia Ontou (67) ble den eldste kjente surrogaten i historien, da hun i 2016 fødte sin datters datter, ifølge The Straits Times.

Doherty understreker at det er høyere risiko for komplikasjoner blant eldre surrogater, inkludert lungeproblemer, blodpropp og større risiko for keisersnitt, ettersom beina ikke er like bevegelige som når man er yngre.

Dessuten er prøverørsbefruktning (IVF), som familien benyttet seg av, en kostbar metode i mange land. Ettersom Cecile ble gravid på første forsøk og egget ble donert fra familien, ble kostnadene lave sammenliknet med dem som må forsøke flere ganger. Likevel måtte paret ut med 40 000 dollar, eller nesten 360 000 kroner.

Tillates ikke i Norge

I Norge tilbys denne befruktningsmetoden kun for lesbiske eller heterofile par, men eggdonasjon er ikke tillatt. Det er bred enighet på Stortinget for å tillate eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Da KrF i vinter gikk inn i regjering, ble imidlertid planene lagt på is.

17. januar fikk de gjennomslag for å ikke gjøre endringer i bioteknologiloven som vil tillate dette. Det skapte sterke reaksjoner fra eksperter og ufrivillig barnløse.

- Bioteknologiloven har gått ut på dato og trenger revisjon. Mange er i harnisk, sa Sigrun Kjøtrød, seksjonsoverlege ved fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital og påtroppende leder av Norsk forening for assistert befruktning, til NRK.

Dagbladet skrev på lederplass at KrF har tatt bioteknologiloven som gissel, og advarte mot å gi bort hele politikkområdet til et lite kristenkonservativt parti.

Økende interesse

Selv om nesten halvparten av den norske befolkningen er positive til surrogati, er det imidlertid et klart flertall på Stortinget for at dette skal forbli ulovlig. Dagens forbud hindrer imidlertid ingen fra å dra til utlandet for å få båret fram barn på denne måten.

Det finnes lite statistikk på hvor mange nordmenn som benytter seg av dette, derfor er det vanskelig å komme med et anslag på hvor utbredt praksisen er blant nordmenn.

I februar i 2017 skrev Aftenposten at det annenhver uke kommer et nytt barn til Norge etter surrogati i USA, som er det nye, store surrogatilandet, etter at India i 2013 strammet kraftig inn på reglene.

Til tross for Indias innstramming, viser Aftenpostens tall at praksisen likevel fortsetter for fullt. De tidligere Sovjetrepublikkene Georgia og Ukraina har tatt over som populære mål, også for nordmenn. Hovedårsaken til dét, er det betydelig lavere prisnivået - her koster det 300 000 til 400 000 kroner å få båret fram et barn. Til sammenlikning må man ut med minst én million kroner i USA.

Ifølge Ingvil Stuvøy, som er postdoktor ved NTNU og har forsket på surrogati, er det sammensatte grunner til den voksende interessen for surrogati.

- Vi ser flere tendenser her. En grunn er homofile par, en gruppe som de siste tiåra i økende grad ser for seg å bli foreldre. En annen er at surrogatimarkedet har økt i omfang og blitt mer tilgjengelig også prismessig, mens markedet for adopsjon har beveget seg andre veien og blitt vanskeligere. Da blir surrogati et enklere alternativ for mange, har hun tidligere sagt til Dagbladet.