Champagnemeklerne

Sjelden har så mange arbeidsledige fått så lite sympati.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går sprakk finansbobla. Noen av oss har ventet lenge på å bruke ordet. Det har nemlig ikke vært noen skikkelig boble i de fleste bransjer i Norge. Nå er det vanskelige økonomiske tider, men kjøpefesten har stort sett vært forankret i solid vekst fram til nå, og økningen i boligpriser skyldtes lenge logiske sammenhenger mellom tilbud og etterspørsel. Når så veksten avtar, er klart at vi passer oss mer. De fleste av oss venter litt lenger før vi bygger nytt hus og kjøper ny bil. Noen av oss mister derfor jobben. Det er en tragedie for den enkelte. Den rammer nå særlig eiendomsmeklerne.

163 meklere mister jobben i det konkursrammede meklerselskapet Notar. 100 av dem måtte rydde pulten da 42 kontorer stengte tidligere i år. I går hadde 53 nye sin mørkeste dag på jobben. 12 nye kontorer er slått konkurs og skal stenge. Bare 35 kontorer vil bli drevet videre. Få synes synd på meklerne. Mesteparten av skylda må de dele med arbeidsgiverne sine.

Slik føles det selvsagt ikke for de ansatte i Notar. De har aldri vært av de best betalte eiendomsmeklerne, de har alltid vært av dem som har fått mest kjeft. Rett før jul sliter de med å betale husleia, julegaver og småkaker. De har ikke fått lønn, men at de jobber på dugnad i sluttfasen, for kundenes skyld. Hadde de tenkt slik før, ville kanskje medfølelsen blant befolkningen vært sterkere. For bloggerne som kommenterte nyheten i går, var det skadefryd som dominerte følelsesregisteret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er det noen som har levd i en finansboble, er det nemlig nettopp disse meklerne. Det er de som har skapt bobla. De fleste av oss har fått Notaravisa på matta, spenstige brosjyrer i postkassa og prangende annonser i avisene vi leser. Notar har hatt de flotteste lokalene i byer over hele landet, og skapt inntrykket som gir begrepet champagnemeklere. Samtidig har Notar hatt både det dyreste og dårligste tilbudet. I årevis har kundene klaget over at de har priset boligene for høyt i forhold til hva de har klart å bringe inn på salget. I 2006 ble bedriften kåret til Norges dårligste servicebedrift. Det er en prestasjon, i en bransje man skulle tro levde av ryktet sitt. Det gjorde ikke Notar. Kredittilsynets undersøkelser har avdekket flere tilfeller av egenhandel, oppgjørspraksis som utsatte kunder for økonomisk risiko og avtaler mellom meklere og klienter i strid med god meklerskikk. De lurte kundene. Og slapp unna med det.

«Vi visste ingenting om eiendomsmekling», innrømmer Notar-eier Terje Stykket i dag. Han angrer bittert på at han kjøpte seg opp i selskapet for bare ti måneder siden. Det er et av årets dårligste kjøp, og det er ikke tilfeldig hvilken metafor han bruker for å karakterisere sin partner, gründer Martin Andersen. Han kaller han bruktbilselger. Bruktbilselger er et begrep langt utenfor selgernes interne hierarki. Men her er det ikke bare eierne som er blitt lurt. Stykket har råd til å tape de mange millionene han har brukt på det dårlige kjøpet. Vi andre frykter den dagen vi ikke har råd til boligen vi kjøpte av meklerne hans. Nå håper vi bare at den neste mekleren vi bruker kan alt om eiendomsmekling.