GJEST: I  januar ble ti av kollegene hans drept i terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris. Fredag var Bernard Willem Holtrop gjest på Norges største journalistkonferanse. Konfransier Svein Tore Bergstuen til høyre.
Foto: Marte Christensen / NTB Scanpix
GJEST: I januar ble ti av kollegene hans drept i terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris. Fredag var Bernard Willem Holtrop gjest på Norges største journalistkonferanse. Konfransier Svein Tore Bergstuen til høyre. Foto: Marte Christensen / NTB ScanpixVis mer

Charlie Hebdo-tegner på Skup-konferansen

Ti av kollegene hans ble drept i terrorangrepet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I januar ble ti av kollegene hans drept i terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris. Fredag ble Bernard Willem Holtrop mottatt med stående applaus på Norges største journalistkonferanse.

Flere hundre journalister innledet helgens Skup-konferanse i Tønsberg i Holtrops selskap. Den nederlandske tegneren, som bor og jobber i Frankrike, var invitert til å delta i kveldsprogrammet på konferansens første dag fredag.

Willem, som er kunstnernavnet hans, er en av grunnleggerne av satiremagasinet Charlie Hebdo, men deltar ikke på redaksjonsmøtene i magasinet. Han unnslapp dermed det dødelige angrepet i Paris 7. januar.

Var ikke på jobb Den formiddagen tok to tungt bevæpnede menn seg inn i redaksjonslokalene i franske Charlie Hebdo. De skjøt og drepte redaktøren Stéphane «Charb» Charbonnier og ni andre ansatte som var samlet til morgenmøte for å planlegge neste nummer av den ukentlige satireavisen.

Angriperne, to brødre med bakgrunn fra Algerie, drepte også to politimenn. To dager senere ble de omringet i et trykkeri nordøst for den franske hovedstaden. Begge ble drept i en konfrontasjon med politiet.

- Jeg var heldig som ikke var der. Jeg satt på toget fra Bretagne, der jeg bor. Jeg fikk en telefonsamtale fra en venn om problemer i Charlie Hebdo. Mitt svar var at det alltid er problemer i Charlie, forteller han.

Redaksjonen var tidligere utsatt for et bombeattentat, og trusler dukket stadig opp i de snart 50 årene han har jobbet med satire i Frankrike.

Mer sint enn trist - Så kom en ny melding om at to var drept. Jeg tenkte «er det mulig?». Da det kom enda en melding om at ti var drept, kunne jeg ikke tro det. Da han kom til Paris forsøkte han å få kontakt med kolleger og venner i redaksjonen, men slapp ikke forbi politisperringen, sier han.

- Men jeg fant noen av de overlevende etter angrepet. Allerede neste dag snakket vi om fremtiden, og at man ikke må la de gærningene vinne.

Holtrop sier han reagerte mer med sinne enn tristhet over drapene på kollegene.

Lager fortsatt satire Allerede uken etter angrepet mot redaksjonen, var Charlie Hebdo igjen på gaten i Frankrike og en rekke andre land. Forsiden viste profeten Muhammed, som holder en plakat med teksten «Je suis Charlie». Overskriften var «Alt er tilgitt». Bladet, som vanligvis hadde et opplag på rundt 60 000, ble trykket i sju millioner eksemplarer. 170 av dem ble solgt i Norge.

Etter noen ukers pause kom det første ordinære nummeret i handelen for en snau måned siden. Men det koster å fortsette å gi ut magasinet.

- Det er vanskelig at så mange er borte, men vi jobber hardt med å lage en avis folk kan le av, sier Holtrop om arbeidet i Charlie Hebdo i tiden etter angrepet.

Takket nei til beskyttelse Tross angrepet i januar, har han takket nei til politibeskyttelse.

- Nei, det var jo politifolkene som ble drept først. Og hvis de vil drepe meg, klarer de det. Det hjelper ikke å være redd.

Før Holtrop forlater scenen i Tønsberg, avslutter han med følgende replikk:

- Jeg er glad jeg lever i en del av verden der det er moskeer, synagoger og kirker og vi kan spøke med dem. Troende må gjerne tro at verden er flat, så lenge de ikke tvinger sin «visdom» på mine barnebarn.

(NTB)