Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Chirac på tynn is

Jacques Chirac er kommet i en kinkig situasjon etter krigen. Nei-kongen har mistet kronen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet):

En av de viktigste amerikanske ideologene bak Irak-krigen, viseforsvarsminister Paul Wolfowitz, sier det med rene ord. Frankrike må betale for sin holdning før krigen, det vil si en pris for å ha motsatt seg amerikansk intervensjon i Irak. Og når han snakker om pris, er det like mye politisk som økonomisk. Han er særlig rasende for Frankrikes veto i Nato mot støtte til Tyrkia.

PARIS ER I EN UTSATT STILLING

etter bildene av de jublende innbyggerne i Bagdad etter at regimet falt. Det skal noe til å komme diplomatisk på fote igjen etter den berusende nei-fasen. Det er litt av et pokerspill for Jacques Chirac, som satset alt på et kort og tapte. Han må unngå å bli trengt opp i et hjørne slik Wolfowitz og de andre haukene i Washington helst ser det. Først nølte han 24 timer med å reagere. Så gledet han seg over at «diktaturet var slutt» og «håpet at kampene ikke ville vare lenge», men det var tydelig at han ikke helt visste hvordan han best kunne reagere. Han kom heller ikke bedre ut av det sammen med sine allierte Vladimir Putin og Gerhard Schröder på nei-frontens «toppmøte» i Sankt Petersburg, som ikke kom med et eneste konkret initiativ, bare viste til at FN må få en sentral rolle i gjenoppbyggingen av Irak. Man kan vinne en krig alene, men ikke freden, hevder nei-trioen. Men den mangler styrke i forhold til USA. Aksen Paris-Berlin-Moskva som virket så dynamisk før krigen, mangler nå inspirasjon. Det viktigste for de tre i Sankt Petersburg var å vise at de fortsatt står sammen.

CHIRAC ER STADIG

overbevist om at han har hatt den riktige analysen helt siden begynnelsen av krisa. Tida har ennå ikke kommet for noen selvransakelse. Men de jublende folkemassene i Bagdad har begynt å gjøre sin virkning. Hittil har Chirac støttet resolusjon 1441 som ville avvæpne, men ikke avsette Saddam Hussein. Nå sier det franske presidentpalasset at slutten av diktaturet er en bra ting, men at det fremdeles ikke er noen grunn til å endre holdning til en unilateral visjon av verden, eller mangelen på legitimitet ved bruk av makt. Der ligger det fremdeles et grunnlag for framtidige feider i FN, ikke akkurat forsoning. Så får språkekspertene strides om hva som er Bushs «vitale» og Chiracs «sentrale» rolle for FN. I påvente av en gjenopptakelse av en direkte dialog med USA - Bush og Chirac har ikke snakket sammen siden 7. februar - forsøker og lykkes Paris med en gjenforening med Tony Blair. Men Blair har et ønske Chirac ikke kan følge, om at krigen i Irak skal bli legitimert i FN nå, etterpå.

FRANSKE FIRMAER RISIKERER

å måtte stå på sidelinja når etterkrigskontraktene skal fordeles. Det amerikanske utenriksdepartementet klarte så vidt å unngå at det ble vedtatt ved lov av Senatet. Der har man for lengst omdøpt franske pommes frites til frihets-frites. Senatoren fra California, Scott Mc Innis var bekymret over at det er et fransk firma som leverer gravstøttene til amerikanske kirkegårder. Det er også et fransk firma, Sodexho, som leverer maten til marinesoldatene i Irak. Men da det ble snakk om boikott, rykket Sodexho ut med en annonse hvor det sto at firmaet er den 37. største arbeidsgiveren i USA med 110 000 amerikanske ansatte. Da ble det stille. Og en boikott ville slå ut begge veier. Den kan like gjerne ramme McDonald's eller Levis i Frankrike. Det beste initiativet er uten tvil ambassadøren i Paris, Howard Leach, som sier han vil tømme vinkjelleren sin for franske vinflasker - men én for én.

GEORGE BUSH

er villig til å tilgi Tyskland og Russland som bare fulgte etter Frankrike, men ikke Paris som organiserte nei-fronten. Frankrike beskyldes dessuten for å ha finansiert det ondes akse. Paris var faktisk Iraks største handelspartner i 80-åra, og lagde blant annet Bagdads flyplass og atomkraftverket som ble bombet av Israel i 1981. Det var den tida da oljen fløt og lån kunne garanteres. Så langt finanser. Det viktigste for Chirac nå er å kunne forsone seg med Bush, men uten å fire på prinsippene, for eksempel mot preventiv krig. Nei-kongen har mistet kronen, men tviholder på septeret.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media