Chiracs håp

PARIS (Dagbladet): Frankrikes president Jacques Chirac drømmer om en statsminister fra høyresida. Uten flertall i valget på ny nasjonalforsamling venter et nytt nedverdigende politisk «samboerskap» med en statsminister fra venstresida. Le Pen kan bli avgjørende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag skal 41 millioner stemmeberettigede velge mellom 8446 kandidater, et eksepsjonelt høyt antall. Alt tyder på en lav valgdeltakelse. Chirac har personlig kastet seg ut i denne valgkampen, mye mer enn en president vanligvis gjør.

To ganger har han inntrengende bedt velgerne om et «klart og koherent flertall» i den nye Nasjonalforsamlingen.

Etter å ha vært «samboer» to ganger, som statsminister med Frangois Mitterrand som president og som president i forrige periode med Lionel Jospin som statsminister, drømmer han nå om å kunne holde roret aleine, med en statsminister etter sitt hjerte. Det har han bare gjort én gang, fra 1995 til 1997.

Legitimere

Dessuten trenger Chirac å få legitimert sin seier 5. mai. Han vant da takket være ei samlet venstreside som stemte mot Le Pen. Et godt resultat for høyresida nå ville rettferdiggjøre valget av Chirac i ettertid.

Hvis venstresida mot alle odds skulle få flertall igjen, ville det være et knusende nederlag for Chirac, skape ei institusjonell krise og kanskje tvinge ham til å gå av.

Jean-Marie Le Pens velgere på ytre høyre vil få det avgjørende ordet i kanskje så mange som 300 valgkretser. I det franske valgsystemet med to valgomganger har alle kandidater som får stemmene fra mer enn 12,5 prosent av velgerne i kretsen lov til å fortsette til annen valgomgang. Nasjonal Front ligger an til minst 15 prosent av stemmene, men med store ulikheter fra krets til krets.

Det vil føre til hundrevis av trekantvalg eller dueller og skape store problemer for både høyre og venstre. Le Pen vil kunne sitte som en konge i neste uke og velge og vrake. Dette er hans revansj.

Jacques Chirac har nedlagt absolutt veto mot enhver form for allianse med Nasjonal Front. Men det finnes flere eksempler på høyrekandidater som ikke respekterer det, og som vil bli gjenvalgt for enhver pris.

Tamt

Venstresida har ført en tam valgkamp etter Lionel Jospins store nederlag i presidentvalget. Sosialistpartiets ledere har ikke klart å overbevise selv egne velgere om at et nytt samstyre er det rette.

Ifølge meningsmålingene vil hver tredje venstrevelger foretrekke et tap, for at venstresida skal få sjansen til en ny renessanse i opposisjon.

Sosialistpartiet har heller ikke funnet en ny ubestridt leder. Generalsekretæren Frangois Hollande tok over da Jospin trakk seg, men det er minst tre rivaler.

For Chiracs runde, joviale statsminister Jean-Pierre Raffarin, er valget også et være eller ikke være. Samtlige kommentatorer slår fast at han har vært dyktig, særlig til å dysse velgerne i søvn så de ikke skulle stille for mange spørsmål.

SAMARBEID: Jean-Pierre Raffarin (t.v.) og president Jacques Chirac drømmer om å styre Frankrike. Raffarin har vært midlertidig statsminister siden sosialisten Lionel Jospin gikk av etter valgnederlaget i mai, og kan fortsette som regjeringssjef hvis høyresida vinner.