Chiracs poker

Chirac spiller et høyt spill med opinionen. Å danne regjering er ingen selskapslek.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Først trodde avisa Le Monde at den hadde forstått poenget. Chirac må ha et alvorlig hørselproblem. Han kan jo ikke ha hørt hva velgerne sa, nei skrek via urnene. Vi orker ikke mer. Vi har fått nok av Jean-Pierre Raffarin, utskjelt statsminister etter å ha vært dyrket da han ble utnevnt for to år siden. Nok av Raffarin og hans like utskjelte statsråder. Men så kommer Chirac selv på skjermen. Det er ingen ting i veien med hans hørsel. Han har «hørt franskmennenes beskjed», våger han å si.

HVA GJØR HAN SÅ?

Ikke før hadde Raffarin vært i audiens med sin avskjed, så ble han kalt tilbake igjen. Vil ikke folket ha Raffarin mer? Nei vel, da får de i stedet Raffarin. Slik er det i den franske republikken, som i slike stunder minner mer om det gamle kongedømmet på Ludvigenes tid. Presidenten er suveren. Hans ord er lov. Så da smilte den enda mer dukknakkede Raffarin blekt, tynget av sitt fornyede ansvar. Han vet så inderlig godt at han er Chiracs prygelknabe, og at han blir brukt til siste trevl. Til det ikke er bruk for ham lenger, i det alle franske medier har døpt «Chirakiet».

Så kommer selskapsleken. Chirac slår an noen akkorder på klaveret, og så bytter bare statsrådene stol, eller taburett. Innenriksministeren tar over finansene, utenriksministeren går over til rikets indre affærer, sosialministeren setter seg på skolebenken og byministeren skjønner at det ikke bare er byene som har sosiale problemer. Den nye utenriksministeren hentes helt hjem fra Brussel-kommisjonen. Han vil være som fisken i vannet i UD, der han før har vært europaminister. Nesten samtlige av Raffarins gjester har allerede hatt diverse taburetter en eller annen gang i tidligere regjeringer. Dette er det nye, friske blodet landet trenger.

CHIRAC SPILLER POKER.

Først lar han Raffarin III ta over etter Raffarin II, og så spenner han bein på sin nye regjering før den har holdt sitt første statsråd. I sitt store fjernsynsintervju torsdag slo han nemlig retrett i tre viktige spørsmål som Raffarin sliter med. Så de arbeidsledige er misfornøyde med den nye reformen? Det har de rett i. De unge underholdningsartistene frykter for sin framtid? Det har de rett i. Forskerne protesterer fordi det blant annet ikke er nok stillinger? Det har de rett i. Egentlig likner Chirac mer på en brannmann, som løper etter ilden og forsøker å slokke den.

I hvert fall er det ingen tvil om at det er Chirac som er den egentlig verten i selskapet. Han gir seg selv en ny taburett. I virkeligheten har han tatt Raffarins plass. Normalt skal ikke presidenten blande seg så direkte inn i regjeringens anliggender, selv om det er han som trekker i trådene. Ved å gripe inn direkte stiller han seg i fremste linje. Klar for hogg.