GLEDER SEG: Astronaut Christer Fuglesang (52) er den eneste skandinaven som har vært i rommet. I august skal han tilbake. Her er han avbildet på Hilton Houston NASA Clear Lake hotel, hvor romfartshistorien bokstavelig talt sitter i veggene. Foto: Geir Barstein
GLEDER SEG: Astronaut Christer Fuglesang (52) er den eneste skandinaven som har vært i rommet. I august skal han tilbake. Her er han avbildet på Hilton Houston NASA Clear Lake hotel, hvor romfartshistorien bokstavelig talt sitter i veggene. Foto: Geir BarsteinVis mer

Christer Fuglesang skal tilbake til verdensrommet

Skytes opp for siste gang med romferja i august.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| HOUSTON (Dagbladet): I august skytes den svenske ESA-astronauten Christer Fuglesang opp med romferja Discovery, i det som blir 52-åringens andre, og siste, tur til verdensrommet.

- Ja, det skal bli moro. Alt er mest fantastisk første gang, men turen sist var så fantastisk at det blir spennende å gjøre det igjen. Det er vakkert å se jorda på en slik unik måte, sier Fuglesang når han møter Dagbladet i Houston, Texas.

Vanskelig å tisse
Fuglesang, som har svensk mor og norskfødt far, er den eneste skandinaven som så langt har vært i rommet.

- Du får virkelig følelse over hvor liten jorda er. Ett øyeblikk så er du over Amazonas-regnskogen. Litt senere så har du passert Atlanteren og befinner deg over Sahara. En tur rundt tar bare 90 minutter, sier Fuglesang.

TILBAKE: ESA-astronaut Christer Fuglesang fotografert under en spasertur i rommet i 2006. Nå skal han tilbake, og etter planen ha to slike utflukter utenfor romferja og Den internasjonale romstasjonen ISS. Foto: NASA/SCANPIX
TILBAKE: ESA-astronaut Christer Fuglesang fotografert under en spasertur i rommet i 2006. Nå skal han tilbake, og etter planen ha to slike utflukter utenfor romferja og Den internasjonale romstasjonen ISS. Foto: NASA/SCANPIX Vis mer

Det spektakulære synet av jorda og frihetsfølelsen av vektløshet er det han ser mest fram til. Men trass ekstremt vanskelige gjøremål om bord, så er det en triviell operasjon han finner vanskeligst.

- Det aller mest kompliserte ved å dra til rommet er å gå på toalettet - særlig om du skal gjøre mer enn å tisse. Og det er ingen dusj om bord, så vi kan bare vaske oss selv med kluter, sier Fuglesang.

Festes på robotarm
Service- og forsyningsoppdraget STS-128 til Den internasjonale romstasjonen varer i fjorten dager. 350 kilometer over jorda og med en fart på over 7700 meter per sekund skal oppdragsspesialist Fuglesang ut på to av tre planlagte spaserturer.

UT PÅ TUR: Christer Fuglesang viser hvordan den første av to gåturer i rommet skal foregå. Fuglesang skal henge i en lang robotarm, slik at han kan skifte ut en tank på ISS.  Foto: GEIR BARSTEIN
UT PÅ TUR: Christer Fuglesang viser hvordan den første av to gåturer i rommet skal foregå. Fuglesang skal henge i en lang robotarm, slik at han kan skifte ut en tank på ISS. Foto: GEIR BARSTEIN Vis mer

Når Dagbladet møter Fuglesang så har han nettopp kommet opp av verdens største innendørsbasseng på Johnson Space Center. Her simulerer astronautene vektløshet og gjennomgår hele rompromenaden fra A til Å.

I 2006 så var han ute på tre, men sier at oppdragene utenfor romferja aldri blir rutine.

- De jeg skal ut på nå er helt annerledes enn de forrige, sier Fuglesang, og peker på en animasjon som viser den ene gåturen. I enden av en 18 meter lang robotarm skal han bytte ut en 800 kilo tung og tom ammoniakktank på ISS.

HENGER FAST: En 18 meter lang robotarm skal hjelpe Fuglesang med å frakte den 800 kilo tunge tanken. Foto: NASA
HENGER FAST: En 18 meter lang robotarm skal hjelpe Fuglesang med å frakte den 800 kilo tunge tanken. Foto: NASA Vis mer

Les en detaljert gjennomgang av turen i Fuglesangs nyhetsbrev.

Må gjennom lesetest
Dag ni i rommet så skal han tilbake i vakuumet. Da for å trekke kabler, bytte ødelagte gjenstander på ISS og utføre en lang liste med mindre arbeider. Begge turene skal etter planen vare i seks og en halv time, og er drillet og planlagt til minste detalj.

- Vi må øve for å være effektive og rekke alt. Men vi kan være ute i en ekstra time om noe oppstår, sier Fuglesang, og gir uttrykk for at han i stor grad ser fram til den lange, krevende og farlige operasjonen.

- Det er så fantastisk å flyte framover på utsida av romstasjonen. Du er din egen lille farkost og bare glir - det er som å seile. Utsikten er nydelig, sier Fuglesang.

VERDENS STØRSTE INNENDØRSBASSENG: På Johnson Space Center i Houston simulerer astronautene vektløshet i Neutral Buoyancy Laboratory. Her driller Fuglesang og resten på rompromenadene. Foto: Ben_pcc/Wikimedia Commons
VERDENS STØRSTE INNENDØRSBASSENG: På Johnson Space Center i Houston simulerer astronautene vektløshet i Neutral Buoyancy Laboratory. Her driller Fuglesang og resten på rompromenadene. Foto: Ben_pcc/Wikimedia Commons Vis mer

Programmet i rommet er fullspekket. Allerede i det Discoverys raketter fyres opp, så må Fuglesang gjennom en lesetest. Om noen år skal nemlig romferjene erstattes av de nye Orion-kapslene, som fortsatt er på forskningsstadiet.

- Orion har hatt en del problemer med risting. Vi vil finne ut hvor bra mannskapet kan lese informasjon under slike forhold. Så om bord har vi en plakat med foto av forskjellige dataskjermer, og vi skal se hvor synlige de er under oppskyting, sier Fuglesang.

Fuglesang er i tillegg «loadmaster» for Multi-purpose Logistics-modulen (MPLM) «Leonardo» - en trykksatt konteiner som frakter last til og fra ISS. Inkludert på denne turen er den omdiskuterte tredemølla C.O.L.B.E.R.T; oppkalt etter komiker Stephen Colbert.

SOLRIKT: Fuglesang bor og trener i Houston, Texas. Foto: GEIR BARSTEIN
SOLRIKT: Fuglesang bor og trener i Houston, Texas. Foto: GEIR BARSTEIN Vis mer

Ikke redd
Astronautyrket er et av klodens farligste. To av fem romferjer - Challenger og Columbia - har havarert, med tap av 14 menneskeliv. Fuglesang er likevel ikke redd.

- Statistikk og slikt blir så abstrakt. Jeg er ikke redd, og var litt forbauset da jeg fikk sove kjempegodt natta før forrige oppskyting. Årsaken er at vi er så godt forberedt, stoler på teknikken og alle menneskene som jobber med oppdraget, sier Fuglesang.

På jorda har han kona Elisabeth, døtrene Malin og Denise samt sønnen Rutger. Heller ikke de er nervøse i forkant av turen, sier han.

- Familien liker det og synes det er artig. Alle familiene til oss astronautene kjenner og omgås hverandre, så de er vant til det, sier Fuglesang, som til daglig bor i Houston.

Siste ferd
Bare seks romferjeoppskytninger gjenstår etter at Discovery har satt kurs mot ISS. Til neste år avsluttes prosjektet, og det er russernes romfartøy Soyuz som tar over all frakt av mannskap og materiell til romstasjonen.

LANGT OPPE: Christer Fuglesang og Robert L. Curbeam (t.v.) fotografert i verdensrommet under oppdraget i 2006. Nå skal Fuglesang tilbake. Foto: NASA/SCANPIX
LANGT OPPE: Christer Fuglesang og Robert L. Curbeam (t.v.) fotografert i verdensrommet under oppdraget i 2006. Nå skal Fuglesang tilbake. Foto: NASA/SCANPIX Vis mer

Først en gang etter 2014 vil Nasas nye Orion-fartøy være klart; for å bringe folk til ISS, månen og Mars.

- Sannsynligvis så blir dette min siste ferd - det er ikke så mange turer igjen å være med på. Jeg blir vel i Houston fram til årsskiftet, før jeg flytter over til Europa og arbeider med ESA og det bemannede romfartsprogrammet, sier Fuglesang.

I 2004 annonserte president George Bush landets romfartspolitikk for de neste årene. Det er ventet at Obama vil ta beslutninger omkring denne planen en av de nærmeste månedene, sier Fuglesang.

- Planen er å være tilbake på månen innen ti til tolv år. Jeg håper Europa blir med denne gangen, og at det blir et samarbeid likt det ISS er i dag. Dersom Europa og USA ikke drar til månen, så kommer kineserne til å gjøre det, sier Fuglesang.

- Viktig for menneskeheten
Bemannede romoppdrag - notorisk dyrt og risikabelt - har alltid blitt kritisert for prislappen, og skepsisen er ikke mindre nå som verden er inne i finanskrisen. Fuglesang mener kostnaden er svært viktig å betale.

LETT PÅ TÅ: Fuglesang flyter gjennom ISS under det forrige oppholdet i 2006. Foto: REUTERS/NASA/SCANPIX
LETT PÅ TÅ: Fuglesang flyter gjennom ISS under det forrige oppholdet i 2006. Foto: REUTERS/NASA/SCANPIX Vis mer

- Dette er en naturlig utvikling for menneskeheten. Vi vil alltid søke utover og framover, og rommet er et naturlig valg. Vi skal tilbake til månen innen elleve, tolv år. Når vi har lært oss å utnytte ressurser i rommet så går vi videre til Mars, sier han.

- Det ser jeg på som viktig for menneskeheten. Dessuten så er det en veldig stimulerende utfordring. Det utvikler ny teknologi, og øker de unges interesse for vitenskap. Under Apollo-programmet så skjøt antallet naturfagsstudenter i været, sier han.

Datoen for Fuglesangs oppskyting er ikke endelig satt, men den finner trolig sted 18. august. Årsaken til at de ikke letter 7. august - som planlagt - er at Nasa måtte utsette en romferjeoppskyting i forrige uke.

GJENSYN: Som sist skal Fuglesang skytes opp med romferja Discovery. Foto: SCANPIX/REUTERS/Scott Audette
GJENSYN: Som sist skal Fuglesang skytes opp med romferja Discovery. Foto: SCANPIX/REUTERS/Scott Audette Vis mer
PÅ JORDA: Fuglesang og astrokollega Joan Higginbotham avbildet straks etter landing på Kennedy Space Center 22. desember 2006. Foto: AP/SCANPIX
PÅ JORDA: Fuglesang og astrokollega Joan Higginbotham avbildet straks etter landing på Kennedy Space Center 22. desember 2006. Foto: AP/SCANPIX Vis mer