JEHOVAS VITNER: Christina Lægreid (20) forteller åpenhjertig om sin utfordrende kamp for å kunne leve det livet hun ønsker. Foto: Privat
JEHOVAS VITNER: Christina Lægreid (20) forteller åpenhjertig om sin utfordrende kamp for å kunne leve det livet hun ønsker. Foto: PrivatVis mer

Jehovas vitner:

Christina (20) brøt ut av Jehovas vitner, og ble utstøtt:
- Jeg ble hjernevasket

Vil inspirere andre unge til å gå sin egen vei.

(Dagbladet): Christina Lægreid ser ved første øyekast ut som en helt normal, norsk, ung kvinne.

Men 20-åringen er ikke som alle andre. Gjennom oppveksten brukte hun flere timer på å gå fra dør til dør med Jehovas' budskap.

Som barn fryktet hun at hun ikke tenkte rent nok, etter å ha blitt fortalt at gud kunne lese tankene hennes.

Fra dypt religiøs til stripper

Christinas hverdag er nå som en total motsetning fra det hun beskriver som sin tidligere kontrollerte hverdag, hvor religionen opptok nesten all tid.

Hun bor i Stavanger, og har nettopp avsluttet en strippekarriere etter et halvt år, en jobb som ifølge Christina ga henne den frihetsfølelsen hun lenge hadde lengtet etter.

Men det nye livet fikk en brutal start, da hun som 19-åring tok et valg som fikk store konsekvenser. Valget gjorde at hun mistet de viktigste personene man har: Foreldrene.

- Jeg gjorde et intervju med avisa Oppland Arbeiderblad, og visste at jeg kom til å bli stengt ut av menigheten etter denne artikkelen. Jeg ville melde meg ut før Jehovas vitner ekskluderte meg, og det var bare et spørsmål om tid, forteller hun til Dagbladet.

- Hjernevasket

Christinas trang til å oppleve noe mer og noe annet startet på ungdomsskolen.

Som barn hadde hun vært pliktoppfyllende, og redd for ikke å være flink nok. Hun forteller at hun ikke ble tvunget til noe, men at omstendighetene førte til trangen om å prestere for menigheten og for Jehova. Hun bruker ordet «hjernevasket».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg gjorde alt for familie og venner, men satt igjen med ingenting igjen for det selv. Jeg ble bare mer og mer sliten av å leve for mamma, pappa og menigheten. Jeg kunne gå fra dør til dør flere timer i måneden, bare for å virke som et forbilde for dem, og for å gjøre dem fornøyde.

Det var først på ungdomsskolen at hun begynte å tenke på et liv utenfor religionen, da det ikke lenger bare var menigheten hun fikk innflytelse fra, men også fra sine klassekamerater.

- Jeg husker at det å være med skolevenner ble sett ned på. De var jo ikke flinke. Men jeg tenkte hele tiden på hvor alvorlig det ville bli å bryte ut av Jehovas vitner, så jeg turte aldri.

Christina beskriver religionen hun var en del av som «ekstremt kontrollerende».

- De gjør alt for at medlemmer ikke skal melde seg ut, og de ødelegger familiebånd og vennskap. De skaper også en frykt som gjør at man ikke tør å gjøre annet enn å følge religionen. Jeg hatet ordet hjernevasket da jeg var en del av Jehovas vitner, men når jeg tenker på det nå, så blir man hjernevasket. Både av hverandre, og av dem som er på toppen.

- Man fikk også følelsen av at Jehovas vitner er bedre enn alle andre mennesker. Fordi de er så sikre på at deres religion er den eneste riktige, så vil de ikke engang lære om andre, fortsetter hun.

TOTAL FORANDRING: Christina Lægreids (20) hverdag i dag minner lite om hennes tidligere liv som medlem av Jehovas vitner. Foto: Privat
TOTAL FORANDRING: Christina Lægreids (20) hverdag i dag minner lite om hennes tidligere liv som medlem av Jehovas vitner. Foto: Privat Vis mer

Mistet familien sin

Christinas hverdag ble snudd på hodet etter at hun meldte seg ut. Hun følte på sinne og skuffelse, men mest av alt på friheten.

- Først brøt familien min all kontakt. De måtte så spørre sjefene i menigheten om lov til å snakke med meg, med unnskyldningen om at jeg var psykisk syk, et smutthull man kan bruke om oss som bryter ut.

Det er flere uker siden Christina har hatt kontakt med foreldrene sine nå, og hun forteller at hun ikke tror på en gjenforening.

Christina vil presisere at hun har blitt utstøtt på grunn av et valg hun tok som 16-åring, da hun valgte å døpe seg i menigheten.

- Hadde jeg ikke blitt døpt, så hadde jeg ikke blitt utstøtt. Men nå har jeg brutt et løfte til gud, om å leve livet for ham. Hadde jeg ikke valgt å døpe meg under det vannet, så hadde jeg ikke sittet her i dag uten en familie.

Vil ikke kommentere

Dagbladet har gjentatte ganger prøvd å få kontakt med Christinas foreldre, uten hell. Vi får likevel bekreftet historien om at Christina er utstøtt fra annet hold i familien.

Pressetalsmannen for Jehovas vitner i Norge, Tom Frisvold, uttaler følgende til Dagbladet:

- Jehovas vitner velger å avstå fra å kommentere uttalelser fra tidligere medlemmer. Det gjør vi også i dette tilfellet. På generelt grunnlag vil vi likevel si at Jehovas vitners håndtering av og hvordan man forholder seg til tidligere medlemmer er helt og fullt basert på det Bibelen sier man skal gjøre i slike situasjoner.

Frisvold henviser til en av deres nettsider, som informerer om Jehovas vitners standpunkt om medlemmer som har meldt seg ut eller er blitt ekskludert.

Der står det blant annet følgende:

«De som er blitt døpt som Jehovas vitner, men som ikke lenger forkynner for andre, og som kanskje også har sluttet å komme sammen med sine trosfeller, holder vi oss ikke borte fra. Tvert imot – vi bryr oss om dem og prøver å vekke deres interesse for åndelige ting på nytt.»

Og videre:

«En som begår en alvorlig synd, blir ikke automatisk ekskludert. Men hvis et døpt Jehovas vitne gjør det til en vane å bryte Bibelens moralnormer og ikke angrer, blir han eller hun ekskludert, og da holder vi oss borte fra vedkommende. Bibelen sier klart og tydelig: Fjern den onde mannen fra deres midte.»

Venter på paradis

Christina, oppvokst i troen om Jehova og paradis på jord, forteller at hun ikke likte følelsen av at livet ikke skjer nå, men at det skal brukes til å jobbe for det som kommer seinere.

- De lever bare for guden sin, siden de har et håp om å leve i paradiset som kommer, sier hun om tankesettet til medlemmer av Jehovas vitner.

Den troen og livsstilen passet ikke for Christina, som ivret etter noe mer.

- Jeg vil leve livet mitt slik jeg ønsker, og jeg vil inspirere andre unge til å tørre å stå opp for seg selv. At de kan gjøre det de vil i livet, uavhengig av hvilken vei samfunnet vil at de skal gå. Jeg er veldig sikker på valgene mine, og er glad for alt jeg har opplevd.

Selv om Christinas liv ser helt annerledes ut i dag enn for bare to år siden, så har hun aldri sett seg tilbake.

- Jeg har ikke angret ett sekund. Nå får jeg endelig levd livet mitt. Jeg var lei av alle reglene, og å ikke kunne skille meg ut.

Jul og bursdag for første gang

Det mange tenker på når de hører ordene «Jehovas vitner», er fraværet av feiringer som jul og bursdag. Christina forteller at det var det minste problemet med hverdagen, og ikke noe hun savnet i oppveksten.

- Jeg var vant til det, og visste ikke hva jeg gikk glipp av. Men jeg skal faktisk feire jul for første gang i år, sammen med et par andre familiemedlemmer [som ikke er en del av Jehovas vitner, red.anm.].

Det var bare da det skulle bli sunget bursdagssanger i klasserommet, at hun følte på det å være annerledes.

- Det var ikke så kjekt å bli sittende stille, mens alle andre sang til bursdagsbarnet.

I mai feiret hun for første gang fødselsdagen sin, noe som var en spesiell opplevelse for 20-åringen.

- Det var veldig mye følelser, og jeg gleder meg allerede til neste år. Det var utrolig gøy, forteller hun.

- Som usynlig for dem

Christina har fått mange positive reaksjoner etter at hun brøt fra alt hun hadde kjent og kjært. Men forholdet til sitt tidligere trossamfunn er merkbart forandret, ifølge 20-åringen.

- Medlemmer av Jehovas vitner har bare trukket seg vekk. De ser ikke på meg engang, jeg er som usynlig for dem.

Hun forteller at hun tror det er flere grunner til den kalde tilnærmingen.

- Det ene er i håp om at jeg skal komme tilbake til religionen, noe jeg syns blir feil grunnlag. Da kommer jeg jo ikke tilbake fordi troen er sterk, men fordi jeg savner familien min. Det andre er at de ikke vil bli fristet til å trekke seg de også.

Et nytt liv

Christinas hverdag består i dag av de tingene hun selv ønsker å bruke tiden sin på, og hun beskriver et liv som ikke lenger er styrt av frykt for guds tanker, eller for å ikke skulle komme til paradis.

Etter at strippekarrieren nå er over, tenker hun seg tilbake på skolebenken, hvor det ultimate målet er å kunne hjelpe andre, unge mennesker.

- Nå vil jeg ikke til paradis lengre, jeg vil bare leve, forteller hun.

Selv om Christina har følt på vonde følelser etter å ha mistet kontakten med familien, så beskriver hun seg i dag som lykkelig.

- Det er som om jeg har kommet til en ny verden. Jeg er ikke redd lenger, og det er en fantastisk følelse.