Christine (11) spiser igjen

Da Dagbladet skrev om Christine i vinter, veide hun 22 kilo og var uten livsgnist. Nå har hun fått tilbake livslysten og har begynt å spise. Men inntaket av næring er høyst motvillig, og mora mener Christine trenger atskillig mer psykologhjelp for å få et naturlig forhold til mat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er ikke noe godt å leve. Alt er helt dumt, sa Christine da Dagbladet besøkte henne i februar i år.

Jenta var for andre gang lagt inn til tvangsftring på Sentralsykehuset i Akershus med diagnosen anoreksi. All hjelpen hun fikk var en sonde gjennom nesa og én psykologtime i uka.

Nå er en vernepleier ansatt i full stilling for å ta seg av jenta, som har gjort viktige framskritt.

Forrige mandag spiste hun for første gang siden innleggelsen i februar. En halv desiliter yoghurt om dagen får hun ned.

Hun krever samtidig at sondematen reduseres tilsvarende. Og hun lokkes med frihelger. Greier hun en desiliter daglig, er belønningen nå en frihelg og 17. mai-feiring hjemme. Den 140 centimeter høye jenta har gått opp fra 22 til 27,5 kilo siden hun ble innlagt i februar.

Christines mor står på sitt ønske om langvarig psykologhjelp. Hun påpeker at selv om Christine går opp i vekt, betyr ikke det at hun har det bra.

- De viser til at hun er blid og glad. Men vi som er rundt henne hele tida, ser hvor livredd hun er for å legge på seg. Hun må ha garantier for at hun ikke går opp i vekt. Det viser at hun ikke har det bra inni seg, sier mora.

Foreløpig er ekspertisen på Follo-klinikken uenig med henne: 50 minutter med psykolog hevdes å være tilstrekkelig.

I går avslo mora et tilbud om fire uker på Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri sammen med Christine. Årsak: Frykt for å miste tilbudet på SiA og liten tro på at fire uker psykologhjelp er tiltrekkelig.