- Christoffer (8) kunne ha vært i live

Christoffer Kihle Gjerstads far mener sønnen kunne ha vært i live om han hadde fått fortsette samværet med ham. I dag starter saken mot Christoffers stefar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Faren føler Christoffers dødsfall kunne vært unngått hvis han hadde fått fortsette samværet med sønnen, sier advokat Knut Gunnar Brindem til Dagbladet. Han representerer Christoffer Kihle Gjerstads far, som ikke hadde samvær med sønnen de siste månedene før han døde.

Alle var bekymret for Christoffer — de mange skadene hans ble oppdaget på skolen, i SFO, og på i helsevesenet. Men ingen varslet.

Stefaren er tiltalt for legemsbeskadigelse med døden til følge. I oktober ble han dømt til seks års fengsel i Tønsberg tingrett for å ha mishandlet stesønnen Christoffer Kihle Gjerstad til døde. Faren vil være til stede i Agder lagmansrett i Tønsberg når ankesaken mot stefaren starter i Agder lagmannsrett i Tønsberg i dag.

Fratatt samvær
Christoffers far hadde samvær med sønnen annenhver helg, etter at han skilte seg fra Christoffers mor i 2000. Fra sommeren 2004, etter at hun hadde truffet den tiltalte stefaren, nektet moren Christoffers far å se sønnen.

- Det var en beslutning som ble tatt av moren, uten farens samtykke, sier advokat Brindem.

- Han klandrer seg selv for at han ikke har kunnet hjelpe gutten sin — og mener han ville reagert om de hadde hatt samvær, sier Brindem.

Fra høsten 2004 endret Christoffers adferd seg: De første uforklarlige blåmerkene dukker opp. En dag møter han på skolen med en blåveis. Ifølge moren og stefaren skader han seg selv. Han har krasjet med en skapdør om natten, sier de.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På skolen reagerte de på at gutten ble mer og mer innesluttet. Han ville ikke hjem fra skolen, og var redd.
Plutselig ville han ikke fortelle hva skadene skyldtes. «Vet ikke» og «husker ikke», var svarene de fikk fra Christoffer.

Brudd i hodeskallen
Fra midten av januar 2005 ble det klart at noe var alvorlig galt. Christoffer hadde ukontrollerte bevegelser med hode og tunge. Han ga uttrykk for å være i dårlig form og var unormalt rolig. På skolen la man merke til kuler i hodet og skrapemerker nedover ryggen. Senere kom han på skolen med gjenklistret øye.

- Christoffer (8) kunne ha vært i live

Skolepersonalet reagerte, men ingen av dem gjorde noe med det. De slo seg til ro med at sykehuspersonalet må ha varslet barnevernet.
På sykehuset ble det konstatert skader av et omfang medisinske eksperter i ettertid har slått fast at gutten ikke kan ha påført seg selv. Men på Sykehuset Vestfold kontaktet ingen barnevernet.

I den siste uka Christoffer levde, kom han på skolen med nye skader. Han hadde så vondt at han ikke kunne skrive. Han viste læreren et sår på skuldra. Det var nye hevelser og merker i hodet. Heller ikke denne gangen ble barnevernet varslet. I stedet tok mistanken om mishandling opp med Christoffers mor 1. februar 2005.

Dagen etter, 2. februar 2005, klarte ikke Christoffer å gå på skolen. Han lå på rommet sitt og orket lite. Moren gikk ut en tur, mens stefaren ble igjen. Da moren kom hjem fant hun gutten livløs i senga. Legen som ankom forsøkte å gjenopplive gutten, uten hell.

På gulvet lå klumper med tørkepapir som det ble forklart at Christoffer hadde i munnen og nesa. Under obduksjonen ble det funnet mer av det samme papiret. På hodeskallen oppdages et 17 centimeter langt brudd. Ifølge rettssakkyndige kan ikke bruddet være selvpåført.

Forsvarsløs
I oktober ble stefaren funnet skyldig og dømt til seks års fengsel. Dommen ble anket, og er ikke rettskraftig.

- Christoffer må i den siste tida han levde ha hatt det forferdelig, med kontinuerlig redsel for hva som ventet han i hjemmet, sa sorenskriver Dag Carlstedt under domsavsigelsen.

Carlstedt tegnet et dystert bilde av guttens siste måneder:

«Det er ikke snakk om en enkeltstående voldshandling, men om alvorlig vold begått mange ganger over tid, og som til slutt endte med døden. Det er klart tale om mishandling. Avdøde hadde i praksis ingen mulighet til å forsvare seg overfor volden fra en voksen mann - særlig når han så at han heller ikke fikk hjelp fra moren. Han var forsvarsløs»
, konkluderes det med i dommen.

Kraftig kritikk
Fra høsten og inn i vinteren 2005 var bekymringene mange, uten at noen har varslet. Fylkesmannen og fylkeslegen i Vestfold har skrevet rapporter der de kommer med hard kritikk av henholdsvis Kodal skole og Sykehuset i Vestfold (SiV).

«Tilsynet ved Kodal skole (viser) at flere ansatte ikke overholdt plikten de har i medhold av opplæringsloven, til å melde til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at barn utsettes for overgrep eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Dette gjelder både skoleleder og personale ved skolen, som hadde nær kontakt med aktuell elev. Opplysningsplikten inntrådte med tydelighet 20. eller 21. januar 2005.»

«Fylkesmannen er videre av den oppfatning at skolen burde tatt mer tak i de bekymringene for eleven som ble brakt opp utover høsten 2004, da disse omfattet noe annet enn opplæringssituasjonen.»

- Fylkesmannen har sagt at vi burde vurdert dette annerledes, og det tar vi til etteretning. Vi har lært mye av dette og fått økt bevissthet på hva vi bør være oppmerksomme på, sier Bjørn Aamodt i Andebu kommune, som svarer for Kodal skole.

- Loven er klar - alle involverte var klar over at alle er pliktig til å melde på eget og selvstendig grunnlag. Selv om Kodal skole hadde rutiner på at ting skulle gå tjenestevei fritar det ikke andre involverte for sin rapporteringsplikt, sier Aamodt.

Helsetilsynet i Vestfold mener Sykehuset i Vestfold har gjort seg skyldige i brudd på kravene til forsvarlig utredning og kravet om meldeplikt. De skriver også:

«Generelt reagerer Helsetilsynet i Vestfold også på at sykehuset ikke reflekterer over det forhold at barn med ulike krevende diagnoser, så som ADHD, har en større risiko for å utsettes for barnemishandling

- Christoffer (8) kunne ha vært i live