Claudia Scotts skjulte verden

Møtet med maleren Emanuel Vigelands erotiske kunst gjorde et sterkt inntrykk på Claudia Scott. Det inspirerte henne til å skrive «Emanuel's Secret», som også er tittelsporet på hennes første plate på over fire år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Museet Gustav Vigelands lillebror bygde på Vinderen er kanskje Oslos minst kjente, men også det mest erotiske. Tusener av menneskekropper er filtret inn i hverandre i noe et engelsk blad for mange år siden betegnet som en «orgie i sex». I dag neppe egnet til å sjokkere, men fortsatt forbeholdt de få.

- Det er et meget spesielt sted. En godt bevart hemmelighet, sier Claudia. Hun hadde bodd i Oslo i over ti år før hun oppdaget det for fem år siden.

Livssyklusen

- Du må bøye deg for å komme inn, under Vigelands urne, og det første du ser er hele livssyklusen fra fødsel til død, sier Claudia. Hun ble slått av bildene, den dunkle belysningen og på toppen av det et kor på sem-seks personer som nærmest hviskesang i et rom med en perfekt akustikk.

- En utrolig atmosfære. Det inspirerte til «Emanuel's Secret», sier Claudia.

Samtidig mener hun tittelen er dekkende for henne selv.

- Det er mange som ikke vet noe om meg. Jeg er ikke bare «countrydame», slik mange tror, sier Claudia og tenker på gruppa Claudia - Big Hand - Casino på 80-tallet. - Countrystempelet har nok hengt ved meg siden.

Musikalsk uenighet

Den forrige plata kom etter et fireårig opphold i Los Angeles, og var preget av det. Der var hun også ønsket som vokalist i den da meget populære countrygruppa Highway 101.

- Det ble det ikke noe av, og det er jeg egentlig glad for. Jeg ønsket å gjøre en soloplate.

Det tok over fire år før oppfølgeren til «Flowers & Thorns», hennes første soloplate, kom ut.

- Det skyldes musikalsk uenighet mellom plateselskapet og meg. Men med Norske Gram har jeg fått frie tøyler. For meg er det en naturlig utvikling fra forrige plate. Jeg liker å eksperimentere, utforske og mikse og trikse med sjangre, og ser ingen stengsler i musikken. Kanskje tråkker du feil noen ganger, men det er sånn du lærer, sier Claudia.

Det meste av «Emanuel's Secret» ble spilt inn på åtte dager ved påsketider i fjor.

Spesiell sound

- Det er en litt dyster tone i både tekster og musikk?

- Jeg synes det er mer spennende å skrive om livets mørke sider enn det lyse og glade.

- Hvordan vil du selv karakterisere musikken?

- Jeg synes det er vanskelig å definere den, men kanskje pop-folk-rock. Målet var å finne en spesiell sound, og en produsent som kunne hjelpe meg å finne den. Jeg er glad i psykedelia. Hadde hørt hva Erik Honoré hadde fått til med Velvet Belly, og tenkte at han var mannen. Jeg ville også ha musikere som ikke kjente meg, og han samlet noen av sine venner. Det klaffet umiddelbart, sier Claudia.

Countryplate

- Så countrymusikken er lagt på hattehylla?

- Slett ikke. Jeg har lyst til å lage en tradisjonell countryplate. Men jeg har vært med på så mange prosjekter, og vil etablere meg med mine egne ting først.

- Hva med å synge på norsk?

- Jeg har gjort det to ganger, på «Cohen på norsk» og i en duett med Terje Tysland («Heile livet for dæ»). Hvis teksten er bra er det ok, men jeg har et nærere forhold til engelsk. Det har med oppveksten å gjøre, mener Claudia.

Hun er oppvokst i Bergen med norsk mor og skotsk far, og hjemme ble det snakket engelsk.

TV-annonsering

- Med TV 2-eide Norske Gram som plateselskap kan vi vel forvente hyppig TV-annonsering?

- Det blir TV-annonsering. I disse ulvetider er det dessverre nødvendig, og jeg er glad jeg får sjansen. Det er blitt tøffere i bransjen, men det er også litt sunt. Det stilles krav og man må jobbe hardere. Resultatet blir ofte bedre, mener Claudia Scott.

Kanskje så bra at det blir utgivelse i Russland, der hun gjorde noen spillejobber i fjor. Og kanskje til og med England.

Første spillejobb med nytt band blir helt på vidda. 12. februar spiller de for soldatene - ute - på Finnmarksvidda. Og fra april er det planlagt en norgesturne.

Claudia Scott er tilbake. Og hun liker det.

Les anmeldelsen.

NY STIL: Claudia Scotts første plate på over fire år er full av spennende, dystre, eksperimentelle, forvrengte, lune og maleriske lydbilder - inspirert av maleren Emanuel Vigeland (1875-1948) og hans mausoleum på Vinderen i Oslo. Foto: TOM MARTINSEN