Clemet og SVs skolepolitikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skole: Kristin Clemet har hengt seg opp i at SV har skiftet syn på enkelte skolesaker de siste åra, og fortsetter i dette sporet i Dagbladet 21.juli. Hun bør for det første framstille sakene rikrig. SV har for eksempel aldri vært i mot nasjonale prøver, men ville i utgangspunktet at prøvene skulle hatt en annen form. For det andre bør Clemet tenke over at Høyres egne linjeskifter har vært vel så betydelige som SVs. Ser vi på store sosiale reformer opp gjennom norsk historie, er det et mønster at Høyre først går i mot, og siden gir aksept og støtte. En viktig reform var innføring av rett til videregående skole. Det gikk Høyre i mot, men ser ut til å ha skiftet standpunkt nå. Høyre gikk i mot innføring av gratis læremidler i videregående skole. Står Høyre fast på at egenbetaling skal innføres igjen?

En kikk på Høyres programmer de siste valgperiodene viser en rekke endringer i skolepolitikken. I 1993 ville partiet ha karakterer fra 4.trinn, mens Høyres landsmøte i år vedtok karakterer fra 5.trinn. I 1997 skrev Høyre i sitt program at foreldre skulle ha flertall i skolenes driftsstyrer. I vår stemte Høyre sammen med flertallet av de andre partiene imot et forslag fra Frp om dette i Stortinget. Høyre har ment at det ikke skulle brukes statlige midler på SFO. Mener partiet fremdeles det?

Det bør aldri være en dyd at man ikke skal skifte mening om argumentene tilsier det. På samme måte som Høyres politikk blir justert fra tid til annen, blir SVs det. Ikke minst bidrar valg og medlemsdemokratiet til dette. Kristin Clemet bør nå bli ferdig med SV-historien, og bidra til en ryddigere debatt hvor partienes dagsaktuelle standpunkter kan brynes mot hverandre.

Historisk har både SV og Høyre kritisert enhetsskolen, men medisinene vi har foreskrevet har vært ulike. Der Høyre har ment at flere private skoler må til for å få en mangfoldig skole, har SV stått for en konsentrert satsing på en variert, offentlig skole.

Vår medisin mot sosiale forskjeller i skolen er å fortsette å bygge ned økonomiske barrierer, få flere og mer kompetente lærere, mer varierte arbeidsmåter og en mer helhetlig skoledag hvor SFO-tiden brukes bedre.

Målet er mer læring og like muligheter for ulike elever.