Utdanningsminister Kristin Clemet forbereder ingen revolusjon i norsk skole. Hadde hun gjort det, ville smerteskrikene etter pressekonferansen i går vært høyere fra opposisjonen på Stortinget og fra lærernes organisasjoner. Når disse i hovedsak er positivt innstilt til innholdet i stortingsmeldingen (som først blir lagt fram fredag), må vi slutte at Clemets reform foretar noen justeringer av skolepolitikken som de fleste vil være enige i.
Clemet understreker selv at svært mye er bra i norsk skole. Derimot har den visse, dokumenterte svakheter som hun akter å gjøre noe med. Blant annet er det altfor mange elever som går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter i å lese, skrive og regne. Hennes visjon er å skape en bedre kultur for læring. For å nå dette vil hun øke kompetansen til lærere og skoleledere, ferdigheter hos elevene og kunnskapen om hva skolen faktisk oppnår gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. Dette er toner vi kjenner igjen fra Kvalitetsutvalget, nedsatt av Jens Stoltenbergs regjering, ledet av Gudmund Hernes' tidligere statssekretær Astrid Søgnen, som overleverte sin innstilling til Clemet.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger