Clemets nye skole

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utdanningsminister Kristin Clemet forbereder ingen revolusjon i norsk skole. Hadde hun gjort det, ville smerteskrikene etter pressekonferansen i går vært høyere fra opposisjonen på Stortinget og fra lærernes organisasjoner. Når disse i hovedsak er positivt innstilt til innholdet i stortingsmeldingen (som først blir lagt fram fredag), må vi slutte at Clemets reform foretar noen justeringer av skolepolitikken som de fleste vil være enige i.

Clemet understreker selv at svært mye er bra i norsk skole. Derimot har den visse, dokumenterte svakheter som hun akter å gjøre noe med. Blant annet er det altfor mange elever som går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige ferdigheter i å lese, skrive og regne. Hennes visjon er å skape en bedre kultur for læring. For å nå dette vil hun øke kompetansen til lærere og skoleledere, ferdigheter hos elevene og kunnskapen om hva skolen faktisk oppnår gjennom nasjonale kvalitetsvurderingssystemer. Dette er toner vi kjenner igjen fra Kvalitetsutvalget, nedsatt av Jens Stoltenbergs regjering, ledet av Gudmund Hernes' tidligere statssekretær Astrid Søgnen, som overleverte sin innstilling til Clemet.

Likevel setter Clemet og Høyre sitt tydelige preg på skolereformen. Begrepene «mangfold» og «likeverd» står i kontrast til begreper som «enhetsskole» og «likhet», som vi forbinder med den sosialdemokratiske etterkrigsskolen. Clemet åpner for mer delegering og større lokal frihet. Lærerne skal få større frihet i valg av undervisningsmetoder. En stor del av timetallet skal kunne disponeres fritt. Og elevene vil få større muligheter til å velge fag og opplegg som er tilpasset deres evner.

Friheten og mangfoldet står imidlertid i kontrast til økt bruk av nasjonale kunnskapsprøver. De vil nødvendigvis styre aktiviteten til skoler, lærere og elever, som alle vil få sin kvalitet bedømt etter hvilken score de får. Vi håper systemet vil gi en bedre skole for alle, men vi frykter at det kan føre til mer pugg, stress og stigmatisering av de skoler og elever som kommer dårligst ut.