Clinton får støtte fra motstanderne

Washington (NTB-Helge Øgrim): President Bill Clinton fylker det politiske USA rundt seg med angrepene på terroristmål i Afghanistan og Sudan. Torsdag kveld hadde høyresiden bare godord om presidenten de har æreskjelt siden mandag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare en håndfull kongressmedlemmer mente at krysserrakettene ble avfyrt for å avlede kritikken av Clintons moral og mobilisere opinionen for presidenten.

Tviler

Clinton tok den endelige avgjørelsen om å angripe torsdag morgen. Frokostshowene i amerikanske tv-kanaler var da i full gang med samtaler om at stemningen blant velgerne var i ferd med å snu og at færre mente løgner om sex bare er en privatsak.

- Nå henger en sky av tvil over alt han foretar seg, sa senator og medlem av forsvarskomiteen Dan Coats om presidenten. Hans kollega Arlen Specter siterte medier som de siste dagene har antydet at Clinton må gjøre noe virkelig presidentaktig. Specter spurte også hvorfor presidenten måtte foreta et dramatisk oppbrudd fra ferien på Cape Cod etter at angrepet var avsluttet, i stedet for å hente utenriksminister, forsvarsminister og andre nøkkelfolk til Massachusetts for videre konsultasjoner.

Vendepunkt

Men republikanernes kongressleder Newt Gingrich og de fleste andre tungvektere rykket begeistret ut for å støtte Clintons handlemåte. Tidligere utenriksminister Henry Kissinger var også uforbeholden i sin støtte. Ingen ser trolig helt bort fra at Lewinsky-skandalen har spøkt i presidentens bakhode når han overveiet hvor raskt det var riktig å slå til mot den saudiarabiske terrorgudfaren Osama Bin Laden. Men folk som Kissinger og Jesse Helms, leder av Senatets utenrikskomite, begeistres over et mulig vendepunkt i USAs kamp mot terror. Anthony Cordeman i Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS) i Washington mener det er på tide USA avskaffer forbudet mot å oppspore og drepe terroristledere i utlandet. Amerikanserne har de siste årene konsentrert seg om å få mistenkte terrorister brakt til USA for rettssak, og har hatt suksess i et par tilfeller.

Vil straffe

Men etter 13 angrep på amerikanske installasjoner og representanter i andre land siden 1983, er bare to tilfeller pådømt i USA. Selvmordsbomben som drepte 241 amerikanske soldater i Libanon for 16 år siden, flybomben som drepte 270 da Pan Am 103 styrtet over Lockerbie i 88 og to bombeaksjoner mot amerikanske soldater i Saudi-Arabia, som også Bin Laden mistenkes for å stå bak, forblir ustraffet. Amerikansk forsiktighet overfor slik aggressjon har skapt bildet av USA som «en papirtiger man kan angripe uten frykt for represalier», skriver den pensjonerte obersten Harry Summers, kommentator i den sterkt konservative avisa Washington Times. Flere republikanere topper nå Clintons bud og forlanger at han ikke gir seg med én aksjon, noe de kaller invitasjon til gjengjeldelse fra terroristene. Rakettangrepene på en farmasøytisk fabrikk i Kahrtoum og Bin Ladens treningsleir i Afghanistan bør ifølge haukene bli starten på en global uskadeliggjøring av terrorister som truer USA.