Clinton hadde kontroll

Ikke én eneste gang i løpet av det over fire timer lange videoavhøret mistet president Clinton beherskelsen. Han svarte ofte unnvikende på de nærgående spørsmålene, men var hele tida kontrollert. Da den berømte sigarleken ble tatt opp, himlet en tydelig overrasket president med øynene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det historiske avhøret i hjemmevideokvalitet ble i går sendt verden rundt.

Ryktene hadde fortalt om en rasende Clinton som nærmest brøt sammen under forklaringen. Men det var en rolig og avbalansert president som framsto på skjermen. Tidvis var da også opptaket like kjedelig som en middels hjemmevideo.

Clinton viste enkelte ganger irritasjon og engasjement, men aldri ukontrollert sinne. Mest intens var han da han hamret løs på det han kalte «politisk trakassering» av advokatene til Paula Jones.

Clinton mener Jones og hjelpere ikke var i nærheten av en juridisk holdbar sak, men gjennomførte en vendetta med ulovlige midler finansiert av politiske motstandere.

- Deres virkelige mål var å skade meg, konkluderte Clinton.
Derfor innrømmet han at han ikke hadde vært særlig hjelpsom i forbindelse med Paula Jones-saken, selv om han hevder ikke å ha brutt loven ved å lyve eller hindre prosessen.

Hva er sex?

Det var lite nytt som kom fram under Clintons videoavhør.

Helt sentralt i utspørringen sto definisjonen av hva som er et «seksuelt forhold». Clinton tviholder på sitt, og hevder han aldri har hatt et «seksuelt forhold» til Monica Lewinsky. Presidenten bruker da en definisjon som han har gjemt seg bak siden han avla forklaring under ed i januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For presidenten må et «seksuelt forhold» innebære samleie, og omfatter for eksempel ikke oralsex. Derfor mener presidenten at han ikke har løyet verken under ed eller for det amerikanske folket da han i januar slo fast at han ikke har hatt et «seksuelt forhold» til Lewinsky.

Hvem lyver?

Flere ganger gjennom hele avhøret ble han konfrontert med denne hårfine juridiske definisjonen, og fikk direkte spørsmål om oralsex, beføling av bryster og kjønnsorgan.

Han innrømmet å ha hatt «upassende intim kontakt» med Lewinsky og at de to hadde eggende sex-samtaler på telefonen. Men ikke på noe tidspunkt ville presidenten vedgå at grensen til et «seksuelt forhold» var krysset.
Presidenten gikk imidlertid med på at beføling av bryster og kjønnsorganer ligger innenfor sex-definisjonen. Han benektet dermed å ha befølt eller kysset Lewinskys bryster og stimulert hennes kjønnsorgan.

Dette står i skarp kontrast til Lewinskys egen forklaring for storjuryen. Konklusjonen må derfor bli at på dette punktet lyver enten Clinton eller Lewinsky.

Nekter svar

Presidenten nektet å svare på detaljene omkring sex-lekene med Lewinsky. Clinton ba storjuryen forstå at han ønsket å beskytte seg selv, sitt privatliv og sin familie, men også verdigheten til presidentembetet, ved å ikke gå i detaljer.

- Dette skal inn i den amerikanske historiens annaler, understreket han.
Da han fikk spørsmål om det å føre en gjenstand inn i et annet menneskes kjønnsorgang, var å betrakte som et «seksuelt forhold», ble Clinton lettere forvirret.
- Jeg vet ikke. Jeg har ikke fått det spørsmålet før, sa presidenten som tydeligvis ikke likte seg på dette tidspunktet.

Etterforskerne måtte til slutt konkludere med at han ikke hadde gitt et klart svar.

Gaver og slips

Clinton innrømmet å ha gitt en rekke gaver til Lewinsky.

- Jeg synes ikke det er noe galt i å gi gaver. Det indikerer ikke noe uanstendig forhold, hevdet presidenten.

Han benektet derimot bestemt at han seinere ba sin sekretær Betty Currie om å hente gavene før de ble funnet av etterforskerne.

- Den dag i dag angrer jeg ikke på gavene, konkluderte Clinton.
Mot slutten av vitnemålet ble han konfrontert med slipset som angivelig skal være en gave fra Lewinsky, og som Clinton hadde på seg dagen da Lewinsky vitnet for storjuryen. Etterforskerne antydet at slipset kunne være et hemmelig signal mellom turtelduene.

Clinton fikk se bilde av slipset, og kunne ikke en gang huske hvor han hadde det fra.

- Jeg tror ikke det var en gave fra Monica, sa han, og fortalte at han hvert år mottok haugevis med slips og ga mange av dem videre til medarbeidere og venner.

Unnvikende

Clinton hadde flere ganger store problemer med å huske enkeltheter. Ofte svarte han at «det kan ha vært slik, men jeg husker det ikke». Derfor var han påpasselig med å gjøre oppmerksom på at han faktisk har andre ting å tenke på enn sex-skandalen.
- Det er dere som har gjort dette til den viktigste saken i verden, svarte Clinton.

Hver gang han fikk spørsmål om beføling, telefonsex, kjolen med sædflekk, oralsex og den berømte sigarleken, viste han til en erklæring han ga ved begynnelsen av vitnemålet.

Her fastholdt Clinton at han og Lewinsky ikke har hatt et «seksuelt forhold», slik han forstår det.

«Onkel Bill»

Clinton var svært forsiktig med ikke å sverte Monica Lewinsky. Snarere framstilte han henne som sympatisk:

- Det knuser hjertet mitt at hun ble en del av dette, sa Clinton, og karakteriserte Lewinsky som et grunnleggende godt menneske, men preget av en vanskelig oppvekst.
Presidenten hevdet han aldri forsøkte å kjøpe hennes taushet ved å hjelpe henne til nye jobber. Clinton framstilte seg i stedet som en snill onkel som ville sørge for at den unge kvinnen kom seg videre i livet.

- Jeg har aldri bedt henne om å lyve, gjentok han i vitneforklaringen.
Clinton sier at han selvsagt forsøkte å holde forholdet skjult for omverdenen.

- Ville jeg at dette forholdet skulle bli kjent? Nei! Var jeg ille berørt over det? Ja! Ba jeg henne om å lyve om det? Nei!
Slik oppsummerte Clinton sin opplevelse av sex-skandalen.