Clinton i Hanoi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • President Bill Clinton gjorde som mange av sine samtidige motstandere av USAs krig i Vietnam: Han vred seg unna å bli utkalt til en krigstjeneste som kostet 58000 amerikanere livet. Omstendighetene rundt dette hendelsesforløpet har forfulgt Clinton gjennom begge hans perioder som president. Kritikken stilnet først da George W. Bush ble den ledende republikanske presidentkandidaten. Bush unngikk også å bli sendt til Vietnam ved å melde seg til Nasjonalgarden, der han tjenestegjorde som jagerflyger, men langt unna all fiendtlig ildgivning.
  • Fredag talte Bill Clinton til folket i Vietnam som den første utenlandske statsleder noen gang. Det var allerede klart før besøket at Clinton ikke kom til å be Vietnam om unnskyldning for krigen som kostet tre millioner vietnamesere livet. Men den amerikanske presidenten hedret de døde på begge sider i krigen, og gjorde samarbeidet om å finne ut av skjebnen til dem som fremdeles er savnet på begge sider, til en hovedsak i sin tale til en befolkning som både er fascinert av sin tidligere fiende og samtidig ganske usikker på denne åpningen mot en verden der USA er svært dominerende.
  • President Clintons budskap var forsoning. USAs felles interesse med Vietnam er at dette landet slipper ut av isolasjonen og inn på det globale handelsmarked. Helt på tampen av sin tid som president vil Clinton vise til Vietnam som et eksempel på at undertrykkende og totalitære regimer blir påvirket i mer demokratisk retning av å delta i verdenshandelen.
  • Det er amerikanske soldatveteraner som har banet veien for presidentens besøk i Hanoi. De som hadde kriget der, var de første til å vende tilbake. Mange av dem har gjort en stor innsats for krigsskadde vietnamesere, og for lekende barn som er blitt offer for ueksploderte bomber, miner og ammunisjon. Veteranene ble ikke avvist, men ønsket velkommen da de kom. Det er begynnelsen til en god slutt på tragiske historiske feilgrep som drepte millioner og har preget en hel verden i 35 år.